Hove 07 - Incubus

Bandet har glimtet med sitt fravær av spennende musikk i det siste, men konsertformatet takler de særdeles godt. Dette var bandets første konsert i Norge noensinne og forhåpentligvis blir det ikke den siste, dette var nemlig bra.

Incubus / /

Av Sondre Strandskog Arnesen // 29.06.07

Vokalisten Brandon Boyd er litt av en gullstrupe som sang klokkerent ut mot folkehavet foran hovedscenen gjennom drøye 45 minutter på Hovefestivalens første åpningsdag. Det ble spilt en blanding av gammelt og nytt materiale, men det var de eldste låtene som satt best. Da de åpnet showet med låta Nice To Know You fra albumet Morning View, kokte det i gryta foran scenen.

Bandet var tydelig i form og med klassikeren Drive fikk de selv den radiolyttende delen av publikummet til å skrike av full hals. Akkompagnert av gitarist Mike Einziger, trommis Jose Pasillas, DJ Chris Kilmore og bassist Ben Kenney låt Incubus akkurat så bra som det måtte og det var særdeles minneverdig både for gamle og nyfrelste fans.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.

Hove 07 - Queens Of The Stone Age

(30.06.07) Josh Homme & Co inntok Hovedscenen med skarpladde gitarer og med et forventningsfullt Hovepublikum foran seg. Med et rykende ferskt album ute i disse dager, og tidligere utgivelser som Songs For The Deaf og Rated R er det litt av en backkatalog denne gjengen har å vise til.

Hove 07 - Arcade Fire

(30.06.07) Det meste er egentlig sagt og skrevet om Arcade Fires briljante konsert onsdagen på Hovefestivalen. Likevel, vi slenger oss på hylekoret og utroper denne gigen til festivalens ubestridte høydepunkt.

Hove 07 - Me First And The Gimme Gimmes

(29.06.07) Coverbandet over alle coverband hadde det riktig så gøy på scenen og spilte en konsert av den morsomme typen og ikke nødvendigvis den beste musikalsk sett. Kvartetten var likt kledd med grønne skjorter, svarte bukser og gitarer med gull-finish. De er mestere på ironi og fremførte klassikere ikledd punkrytmer så inderlig at publikum brøt ut i latter med jevne mellomrom. "This next song is a cover" og andre typer tørre vitser fra et selvironisk coverband gikk rett hjem hos flere.

Hove 07 - Cansei De Ser Sexy

(29.06.07) Brasilianerne fra Sao Paolo dro i gang et meget bra show i striregnet på hovedscenen. Vokalist og fargeklatt Lovefoxx hadde publikum i sin hule hånd og varmet kalde og våte festivalgjengere med sin utstråling og sjarm.

Mye Incubus i februar

(07.01.04) 3. februar bør Incubus-fansen skynde seg til platebutikken for å sikre seg limited-versjonen av deres femte studioalbum, A Crow Left of the Murder. Bak en spesialdesignet innpakning presenteres videoklipp fra sommerens Lollapalozza Tour, utdrag fra Neil Young's Bridge School Benefit-konsert i oktober, samt "obligatoriske" backstagebilder og bullshit-pjatt.

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!

Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.

Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!

I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.

Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.

For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.