Hove 07 - Arcade Fire

Det meste er egentlig sagt og skrevet om Arcade Fires briljante konsert onsdagen på Hovefestivalen. Likevel, vi slenger oss på hylekoret og utroper denne gigen til festivalens ubestridte høydepunkt.


Arcade Fire / /


De har kun to album på samvittigheten, men både "Funeral" og "Neon Bible" har rukket å gjøre bandet svære. De skulle opprinnelig gjort en konsert på Sentrum Scene for noen måneder siden, men måtte kansellere da vokalist Win Butler fikk store problemer med stemmen. Han var oppriktig glad for at de nå endelig fikk gjøre en konsert på norsk grunn igjen - og gleden var gjensidig.

Bandet har ikke bare svingt innom for å fyre av noen låter på nok en spillejobb. De går på scenen med innbitthet og entusiasme, og gir absolutt alt de eier og har av energi, noe som smitter over på et tildels hypnotisert publikum. Makan til utstråling, spilleglede og generøsitet er det sjelden man opplever fra dagens rockeband.

Gåsehuden var tilstedeværende fra de første tonene av "Keep The Cars Running" til de siste av "Wake Up". Rett og slett en maktdemonstrasjon fra et av de flotteste banda som eksisterer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arcade Fire – ikke like magisk

(07.05.22) Når alt dette er over, kan vi gjøre det igjen. Arcade Fire innfrir - for fansen.


Så ukommerst kommerst

(30.10.13) Jeg syns de har vært oppskrytt, men denne gang treffer Arcade Fire planken.


Arcade Fire: The Suburbs

(09.08.10) Arcade Fires tredje album "The Suburbs" er som et fotballlag uten profilerte spillere som likevel vinner stort.


Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.


Hove 07 - Queens Of The Stone Age

(30.06.07) Josh Homme & Co inntok Hovedscenen med skarpladde gitarer og med et forventningsfullt Hovepublikum foran seg. Med et rykende ferskt album ute i disse dager, og tidligere utgivelser som Songs For The Deaf og Rated R er det litt av en backkatalog denne gjengen har å vise til.


Hove 07 - Me First And The Gimme Gimmes

(29.06.07) Coverbandet over alle coverband hadde det riktig så gøy på scenen og spilte en konsert av den morsomme typen og ikke nødvendigvis den beste musikalsk sett. Kvartetten var likt kledd med grønne skjorter, svarte bukser og gitarer med gull-finish. De er mestere på ironi og fremførte klassikere ikledd punkrytmer så inderlig at publikum brøt ut i latter med jevne mellomrom. "This next song is a cover" og andre typer tørre vitser fra et selvironisk coverband gikk rett hjem hos flere.


Hove 07 - Incubus

(29.06.07) Bandet har glimtet med sitt fravær av spennende musikk i det siste, men konsertformatet takler de særdeles godt. Dette var bandets første konsert i Norge noensinne og forhåpentligvis blir det ikke den siste, dette var nemlig bra.


Hove 07 - Cansei De Ser Sexy

(29.06.07) Brasilianerne fra Sao Paolo dro i gang et meget bra show i striregnet på hovedscenen. Vokalist og fargeklatt Lovefoxx hadde publikum i sin hule hånd og varmet kalde og våte festivalgjengere med sin utstråling og sjarm.


Arcade Fire og Damien Rice klare for Hovefestivalen

(14.02.07) Hovefestivalen fortsetter å imponere med solide navn. Nå er irske Damien Rice og canadiske Arcade Fire klare. Begge spiller i Oslo i slutten av mars for et forlengst utsolgt Sentrum Scene.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.