Hardingrock: Grimen

De tre musikerene Ihsahn (Vegard Tveitan), Starofash (Heidi Solberg Tveitan) og Grimen (Knut Buen), har gått sammen for å skape et av de mest atmosfæriske og spennende prosjektene på lang tid. Black metal møter folkemusikk og elektronika, som sammen skaper et harmonisk og interessant lydbilde.


Albumet tar for seg mange av de mest spennende og myteomspunnende folkefortellingene våre, akkopagnert av et mangfoldig lydbilde. Med Buen som forteller, klarer trioen virkelig å få frem sjelen i de gamle sagnene som omhandler drap og vekningen av djevelen, eller grimen om du vil.

Albumet åpner med fortellingen om hvordan fanitullen (Djevelens låt) ble skapt under et bryllup i Hol i Hallingdal. Selvom man har hørt sagnenene tidligere, kan man ikke unngå å føle seg som et barn igjen når eventyrene blir gjenfortalt med tunge og dystre riff i bakgrunnen. Starofash lyse vokal skaper en ytterligere kontrast i lydbildet og utfyller enkelte rom som ellers kunne blitt tomme.

Spesielt liker jeg låtene Faens marsj, Den bergtekne og Nykken. På den førstnevnte låten får Emperor vokalisten Ihsahn virkelig brukt growlingen til det fulle mens Grimen spiller lett og ledig på djevelens instrument og dobbelpedalene hamrer i bakgrunnen. Den bergtekne trekker i større grad frem tunge gitar riff i introen som mystifiserer låtene ytterligere. Man kan nesten se for seg Margit Hjukse bli lokket inn i fjellet. Nykken er en roligere, mer elektronika inspirert låt, som jeg synes utfyller albumet på en meget god måte. Kanskje albumets mest interessante spor, da det er ganske forskjellig fra resten av låtene på albumet.

Det skal derimot sies at låtene til tider kan bære litt preg av at man har prøvd å flette sammen litt for mange stilarter på en gang. Sagnet om Grimen forteller historien om hvordan folk tok livet sitt, da Fossegrimens folk lokket fortapte sjeler mot fossen. Folketonene som følger fortellingen blir erstattet med harde og hissige riff da Fossegrimen setter igang, og her blandes stilartene så mye at det nesten blir litt masete.

Til tross for dette synes jeg disse tre vidt forskjellige musikerene har skapt et spennende og interessant verk som jeg mener det er verdt å sjekke ut. Jeg kan ikke garantere at alle vil like produktet, men for de som gjør det, er albumet vel verdt 40 minutters gjennomlytting.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ihsahn - Pharos

(20.09.20) På EP´er hender det ofte at etablerte artister gir ut noe helt annet enn det som er forventet, og resultatet er ofte fantastisk kult og annerledes. Ihsahn er en av grunnleggerne av black metal, og har gjort nettopp det: laget noe absolutt helt annet enn det som var forventet, men en stor og interessant utgivelse er det dessverre ikke.


Thou Shalt Suffer: In The Woods Of Belial

(20.04.04) Denne re-utgivelsen fra Thou Shalt Suffer inneholder låter fra bandets første demo fra 1991, samt spor fra EPen ”Open The Mysteries Of Your Creations” som ble utgitt samme år. Det første opplaget kom ut i 1997, og cd`en er nå sluppet på nytt av Nocturnal Art med ny coverart.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.