Sweden Rock 2006: Solfylt festivalåpning

(Sølvesborg/PULS): For tredje gang på rad har Sweden Rock Festival solgt ut alle sine festivalpass. Festivalen er nå nest størst etter Roskilde i Skandinavia, og det med Deep Purple, Def Leppard og Whitesnake øverst på plakaten. Med andre ord var det et retrosugent publikum som fikk med seg en et solfylt nostalgikjør på festivalens første dag.

---

Sweden Rock Festival 2006 / /

Av Odd Inge Rand // 09.06.06

---

Doro

Det mangler sjelden på tyske attraksjoner når slike festivaler går av stabelen, og Sweden Rock Festival har fra før hatt Scorpions, Accept, Helloween og en mengde andre på plakaten.

Europas egne hardrockdronning Doro har besøkt festivalen tidligere, men responsen tydet på at gjensynet var hjertelig. Klokken 13.30 trakk nemlig Doro Pesch mange publikummere foran festivalens største scene. Doro kvitterte med et sett som strakk seg langt tilbake i karrieren hennes.

DORO: Glimrende konsert på SRF. Foto: Odd Inge Rand.

Anført av "Earthshaker Rock" og "I Rule The Ruins" var standarden satt for et 80-talls kjør fra Warlock-katalogen, og det stoppet ikke der. For de som kjenner denne delen av Doro Pesch' karriere var det mye å hente, for både "Burning The Witches", "True As Steel", "Hellbound" og avslutningen med "All We Are" og "Metal Racer" var hentet derfra.

Med enkelte stopp i Doros siste album Warrior Soul og noen besøk i hennes egen solokatalog i tillegg til alle den andre nostalgien, ble Doros konsert en glimrende åpning på en sterk festivaldag i Sør-Sverige.

Krokus

For tre år siden gjorde Krokus et hederlig comeback i Skandinavia, med Rock The Block-albumet og med Mark Storace' retur til gamlebandet for ørtende gang. Siden den gangen har originalmedlem Fernardo Von Arb tatt gitaren sin og gått, og bandet har også engasjert Stefan Schwartzmann som trommis. Sistnevnte spilte på Sweden Rock for tredje år på rad, med Helloween i 2004 og Accept i fjor som forrige oppdragsgivere.

KROKUS: Mangler Von Arb, og sliter litt. Foto: Odd Inge Rand.

Krokus live er unisont med party rock'n roll, og åpningen var stødig nok med "Nightwolf", "Long Stick Goes Boom" og "American Woman". Bandet har et nytt album på trappene om ikke lenge, men sveitserne var dristige nok til å inkludere tre ukjente låter i et relativt kort festivalsett. Noe unødvendig, men man kan likevel slå fast at Krokus ikke har skiftet stil på det kommende albumet.

Et litt ujevnt sett ble greit nok avsluttet med "Rock City", "Rock And Roll Tonight", "Headhunter" og "Bedside Radio". Mark Storace synger fremdeles i god Bon Scott-ånd, og bandet låt greit nok. Likevel var Krokus litt mer på hugget med Von Arb i rekkene for tre år siden.

Bonfire

Claus Lessman og hans Bonfire har ikke vært i Skandinavia siden 1990, og comebacket ble et lite 40 minutters sett på festivalens minste scene.

BONFIRE: Skapte lite interesse blant journalistene. Foto: Odd Inge Rand.

Bandet var langt fra de største i sin primetime på 80-tallet, og det var derfor ikke store trøkket foran scenen når Bonfire dro til med gamle "Hot To Rock", "Don't Touch The Light" og "Sweet Obsession". Bonfire klarte også å dra en helt horribel versjon av "Sweet Home Alabama" og etter konserten møtte Claus Lessmann optimistisk opp til pressekonferanse til et helt tomt pressetelt for så å gå slukøret ut igjen uten å bli stilt et eneste spørsmål.

Journey

Puls besøkte Journeys første konsert i Europa på veldig lenge forrige fredag i Edinburgh. Journey har hatt en god uke på det europeiske kontinentet siden det med solide opptredener i England, Tyskland og Nederland før de kom til Sølvesborg og Sweden Rock Festival.

Konserten med Journey var et etterlengtet skue av et fantastisk bra band med en imponerende katalog. I ett sett som var nesten timen kortere enn det i Edinburgh ble det likevel plass til mye bra. "Stone In Love", "Wheel In The Sky" og "Only The Young" var umiddelbare publikumstreffere, og av de mer rolige låtene gikk "Lights", "Open Arms" og avslutningslåten "Who's Crying Now" rett hjem.

JOURNEY: Leverte helt strålende igjen. Foto: Odd Inge Rand.

Til tross for mange magiske rolige øyeblikker klarte Journey å lage fest likevel, og skandinavierne rocket bra til "Escape", "Don't Stop Believin" og partylåta "Any Way You Want It" til slutt. Nok en solid performance, med ypperlige prestasjoner av gitargud Neal Schon og multitalentet Dean Castronovo på trommer og vokal. Journeys første konsert i Skandinavia med Steve Augeri var tvers igjennom strålende.

Deep Purple

Deep Purple headliner mange festivaler i år, og de har allerede bak seg første Monsters Of Rock-festivalen på lenge i England som de spilte på forrige helg.

Deres nyeste album Rapture Of The Deep har skapt mange ambivalente meninger blant fansen, men til festivalscenene i Europa hadde Deep Purple tatt med seg mest mulig gammelt. Settet ble således veldig annerledes enn det som ble spilt i Oslo Spektrum tidligere i år.

DEEP PURPLE: Solid gjennomføring. Foto: Odd Inge Rand.

Gamlegutta var i bra slag, og Ian Gillan imponerte stort med "When A Blind Man Cries". Kompet med Roger Glover og Ian Paice var som vanlig stødig selv om Glover rota det til i midtpartiet til åpningslåta "Pictures Of Home". Keyboardist Don Airey tok svenskeflørten helt ut med å spille "Du Gamla Du Fria" i sitt soloparti, for så å komme på scenen iført svensk landslagsdrakt til ekstranummerne.

Låtmessig hadde Purple børstet støvet av flere klassikere som ikke fantes i setlista før i år, og det ble herlige gjenhør med "Strange Kind Of Woman", "Fireball" og "Hush". Bandet var på hugget, og selv om det spilte lovlig kort var det greit nok med knappe 90 minutter toppet med knalltøffe "Space Truckin'", "Highway Star", "Smoke On The Water" og ekstranummeret "Black Night" til slutt.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky