Purple gikk Bananas

(Oslo/PULS): Deep Purple anno 2003. Genesis kalte det en gang "And Then We Were Three". Men faktum er at erstatterne i Deep Purple, Steve Morse og Don Airey, gjør en solid jobb på Purple´s midtbane. Og Steve Morse har aldri vært så offensiv som nå.


Deep Purple & Uriah Heep / /


Uriah Heep

Først ut var bandet som debuterte på plate bare to år senere enn Deep Purple, Uriah Heep. De lovte å ta oss igjennom fire tiår med Heep på 60 minutter, men holdt seg som ventet til det gyldne 70-tallet.

Etter en grasiøs intro åpnet "Easy Livin´" supportsettet, og med en lydkvalitet som sakte ble bedre, ble også én time med Uriah Heep hyggelig nok. Bernie Shaw har holdt sammen med Uriah Heep siden 1986, og sang så klokkerent så diskantelementene i Spektrum holdt på å dele seg i to.

Etter en TV-annonsert samleplate, var det mange som nikket gjenkjennende til "Stealin´", "Wise Man", "The Wizard", "Gypsy" og "July Morning". En heidundrandes "Lady In Black" avsluttet en trivelig og høylytt time med Mick Box, eks-Ozzy-trommis Lee Kerslake og eks-Spider From Mars-bassist Trevor Bolder.

Deep Purple

Mange bananer kom til syne på scenen, og det var duket for den første Oslo-konserten med Deep Purple på fem år. Like lenge har det gått siden disse gutta gav ut forrige studioskive, men selv om de nok var hyppe på å spille en del nytt ble det nok av klassisk Purple i Spektrum.

Som så mange andre Deep Purple-konserter, så åpnet de eldre herrer ikke overraskende med "Highway Star" for så å gå rett på "Strange Kind Of Woman". Tonen var satt, lyden var satt, og Ian Gillan beviste at det fremdeles går an å synge kastratvokal i en alder av 60-something. Imponerende.

Av de nye låtene fra Bananas fungerte "House Of Pain" og "Silver Tongue" absolutt best. Et nummer som nok aldri ville fantes med Ritchie Blackmore i rekkene var forøvrig "Contact Lost"; en instrumental skrevet av Steve Morse i sammenheng med den amerikanske romferjen som eksploderte når den nådde atmosfæren tidligere i år.

Gitarist Steve Morse har aldri tatt kommandoen så mye som han gjør i Deep Purple nå. I motsetning til Don Aireys mye Jon Lord-inspirerte spill, så gjør Steve Morse sine egne ting til det fulle. Etter nesten 30 år med Ritchie Blackmore som bandets ubestridte gitarist, så har Steve Morse klart å gi Purple et litt annet sound og uttrykk, uten at brorparten av fansen ikke brummer av det.


STEVE MORSE: For alltid "the new guy" (Foto: Odd Inge Rand)

Etter et publikumsfrieri i form av en Grieg-inneholdende keyboard-solo av en dyktig Don Airey ble det en decibelpreget avslutning i form av 19 år gamle "Perfect Strangers" og den obligatoriske "Smoke On The Water" med full allsang fra et voksent Spektrum. Da hadde et imponerende antall publikumere fått med seg to meget oppegående band som nærmer seg 35 års eksistens. Alderen til disse ti musikerne til sammen overstiger forlengst et halvt årtusen, men når ting blir levert så bra som dette bør man ikke være redde for å bli gamle.


IAN PAICE: Enestemann som har vært med i samtlige versjoner av Deep Purple (Foto: Odd Inge Rand)

Deep Purple rocket Spektrum med disse låtene:

Highway Star/Strange Kind Of Woman/Silver Tongue/Knocking At Your Backdoor/House Of Pain/Lazy/Bananas/Contact Lost/Doing It Tonight/Space Truckin´/I´ve Got Your Number/The Well Dressed Guitar/Don Airey Solo/Perfect Strangers/Smoke On The Water

ekstra: Hush/Black Night


Del på Facebook | Del på Bluesky

Deep Purple skinner som gull!

(22.07.24) Jeg bare må få det ut: Jeg synes det er kjempehyggelig at Joachim Nielsen har inspirert Deep Purple. «If I Were You» minner så utrolig om «Hvis jeg var deg» at det ikke kan være et sammentreff. Kanskje ikke på teksten, da. Og det kan være det bare er i hjernen min at det låter likt. Musikk er tross alt ekstremt subjektivt. Men nå vet du det, og da kommer du også til å høre det.


Deep Purple in rock!

(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, "det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?") - for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?


Deep Purple: Dette er tungrock!

(12.08.20) Deep Purples 21. studioalbum er massiv, «gammeldags» tungrock. Sånn som vi hørte dem og sjangerkolleger som Led Zeppelin på ’70-tallet. De gamle er fortsatt eldst.


Woosh! – fra Deep Purple

(27.02.20) Tungrock-veteranene i Deep Purple slipper nytt album 12. juni. «Woosh!» er bandets 21. album. De debuterte med «Shades of Deep Purple» i 1968.


Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

(14.11.17) Begrepet «Classic Rock» kan ikke bli mer klassisk når selveste Deep Purple besøker Trondheim Rock City. Dette ble en kveld trønderne vil snakke om lenge, selv om konserten ikke var så særlig lang.


Deep Purple: Levende tungrockhistorie

(23.11.09) Deep Purple er Europas viktigste tungrockband. For rundt førti år siden var de med på å definere hvordan hard rock skulle høres ut. I dag setter de (fortløpende) en standard for hvor gammel det er mulig å bli som tungrocker, uten å gjøre skam på seg selv. Det fikk publikumet i Oslo Spektrum oppleve sist søndag.


Deep Purple: Over 40 år i rockens tjeneste

(21.11.09) Søndag står Deep Purple igjen på en norsk scene. Bandet har opplevd både opp- og nedturer, og fremstår som ett av de mest slitesterke navnene i rockeverdenen. PULS ser på 41 år med gitarriff, buldrende hammondorgel og kastratvokal.


Deep Purple trekker liveplate

(28.02.07) Deep Purple er vel det bandet i verden som har pøst ut mest liveplater, men nå er en av dem på vei tilbake igjen. Det med en konsert som er nærmere 14 år gammel.


Glenn Hughes med norske musikere på Kartfestivalen

(19.12.06) Glenn Hughes, som nylig leverte en fantastisk konsert på Smuget, kommer til Kartfestivalen i Gvarv. "The Voice of Rock" skal opptre med kun Telemarksmusikere, og de skal blant annet fremføre hans gamle Deep Purple-klassikere.


Glenn Hughes: The Voice Of Rock!

(19.11.06) (Oslo/PULS): Tittelen Glenn Hughes hekter på sitt navn virker kanskje litt i drøyeste laget. Men for folk som kjenner Glenn Hughes så er tittelen rett og slett for smal. Glenn Hughes er så mye mer enn rock og på Smuget mandag så beviste han det foran 250 måpende musikkentusiaster.


Sweden Rock 2006: Solfylt festivalåpning

(09.06.06) (Sølvesborg/PULS): For tredje gang på rad har Sweden Rock Festival solgt ut alle sine festivalpass. Festivalen er nå nest størst etter Roskilde i Skandinavia, og det med Deep Purple, Def Leppard og Whitesnake øverst på plakaten. Med andre ord var det et retrosugent publikum som fikk med seg en et solfylt nostalgikjør på festivalens første dag.


Deep Purple: Legendene inntok Spektrum

(29.01.06) (Oslo/PULS): For 22 år siden gjorde Deep Purple det alle andre har gjort etterpå: De gjorde comeback. I en alder tett opp mot medlemmene i Rolling Stones gjør fremdeles gamlegutta solid håndverk fra scenen.


Deep Purple: Rapture Of The Deep

(07.11.05) Deep Purple har ingen planer om å gi seg. Bandet som platedebuterte i 1968 har skiftet plateselskap, og kommer med sin andre plate siden Jon Lord pakket hammondorgelet og dro. Med tre av fem fra den klassiske besetningen i rekkene fremdeles humper Purple videre.


Godkjent Deep Purple i Haugesund

(22.05.05) (Haugesund/PULS): Deep Purple fans fra England, Sverige og Romania var blant de mange som tok turen for å oppleve heltene sine på scenen i rocketeltet i Haugesund i går. Valuta for pengene? Tjaaa... Det så lenge stygt ut, men tok seg kraftig opp.


Purple med solokjør i Drøbak

(11.08.01) (Drøbak/PULS): Det ble et solokjør uten sidestykke da legendene i Deep Purple entret scenen på Drøbakfestivalen fredag kveld. I sitt 33. år som plateartister er de fremdeles oppegående. Med en knesvak Jon Lord hjemmeværende i England, kjørte Deep Purple gjennom et sett bestående av mye gammelt, og noen overaskelser.


Jon Lord dropper Drøbak

(07.08.01) Kommende fredag gjester legendene i Deep Purple Drøbakfestivalen, men dette blir uten originalmedlem Jon Lord.


UB 40 og Deep Purple til Drøbakfestivalen

(23.04.01) UB 40 kom aldri til Oslo i forbindelse med utgivelse av sitt Best Of-album i år. Nå kommer de iallefall hit til landet, selv om vi må bevege oss til Drøbak for å oppleve dem i august.


Deep Purple to Hell!

(08.06.00) De aldrende og avdanka heavyrockerne Deep Purple har vært med på det meste. De har spelt overalt, drekki, pult og sikkert tatt dosene sine med stigmatiserende rusmidler. But they haven't actually been to Hell. Ennå! Det er nok også hovedgrunnen til at Hell Blues Festival er det eneste konsertstedet på gruppas verdensturné som ikke ligger i en millionby.


Deep Purple til symfonien

(26.05.00) De aldrende heavy-rocker'ne Deep Purple kommer til Sverige i oktober for å gjøre to konserter med The George Enescu Philharmonic Orchestra Bucharest.


30 år med Deep Purple

(29.12.98) Si hva du vil om Deep Purple per 1998, men Purplegutta, aktuelle med "Abandon" (EMI) , vil for alltid være et av de mest innflytelsesrike tungrockband. Deres distinkte sound og pionerrolle på syttitallet inspirerte uttallige musikinteresserte, også uavhengig av hardrockpublikummet. Her hjemme gjorde de et sterkt inntrykk på så forskjellige musikere som Michael Krohn, Morten Harket, Snah (Motorpsycho) og gitaristene fra Clawfinger. De åpenbart mest verdige forkjemperne for Purplerennesansen i Norge er tributebandet ELEMENTS, som gjør ordet tributeband til en hedersbetegnelse. Rune Olsen alias Ritchie Blackmore - Børre Haugstad alias Roger Glover var de ultimate kandidatene til å gå gjennom forbildenes 30 år lange platekarriere.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.