Journey: Sterkt comeback i Europa
(Edinburgh/PULS): Det er nesten ufattelig, men helt sant. Den siste Journey-konserten avholdt på Europeisk jord fant sted i 1980. Likefullt er det mange fans av bandet i Europa, så da den første av kun seks konserter på dette kontinentet skulle avholdes i lille Edinburgh Playhouse ble det rift om billettene.
Journey / /
Bandet teller i dag tre medlemmer fra den klassiske besetningen, Neal Schon og Ross Valory som var med å starte bandet i 1975, samt Jonathan Cain som kom med da bandet tok steget opp til stadionnivå med Escape i 1981.
Steve Perry, mannen som alle var sikre på var uerstattelig, er erstattet med Steve Augeri som utrolig nok fyller skoene til den legendariske lysstrupen som la opp etter et middels vellykket platecomeback med Trial By Fire i 1996.
Bak trommene sitter Dean Castronovo, en mann av mange talenter og som også synger praktfullt - men mer om det senere. Siste album fra dagens Journey kom i 2004, og bærer navnet Generations. I år gjør de som sagt bare seks konserter i Europa, der halvparten er festivaler (blant annet Sweden Rock Festival som Puls besøker neste uke).
 JOURNEY: Hitparade deluxe. Neal Schon og Ross Valory. |
Med andre ord var det en meget så spesiell kveld i Edinburgh, og da lyset gikk av i salen nøyaktig kl. 20.00, og Jonathan Cain startet med 23 år gamle "Separate Ways (Worlds Apart)" fra Frontiers revnet hele Edinburgh Playhouse i ekstase. Og slik ble det i drøyt to timer med pur nostalgi.
Journey sparte ikke på noe, og de har nok låter til å få publikum til å skrike seg hese på fengende refrenger. Fra filmmusikken til Two Of A Kind med "Ask The Lonely" og til Vision Quest med "Only The Young" via nye låter som "Faith In The Heartland" til de virkelig gamle godbitene "Wheel In The Sky" og "Lights" var Journey knallsterke, høyst motiverte og skrubbsultne på Europeisk suksess. Ingen tvil om at det fikk det.
Nevnte Dean Castronovo fikk sine øyeblikker i plettfrie versjoner av "Where Were You", fantastisk flotte "Still They Ride" og "Mother, Father". Ganske utrolig, for uerstattelige Steve Perry er ikke blitt erstattet av bare én fullgod sanger i Steve Augeri, men Dean Castronovo gjør også Perry-låtene makeløst bra.
 NEAL SCHON: Tilbake i Europa etter 26 lange år. |
Neal Schon og resten var sugne på å gi européerne en endeløs hitrekke, men en lang kveld gav også rom for litt overraskelser. Jonathan Cain disket opp med tøff vokal på "Just The Same Way", mens Frontiers ble godt besøkt med "Edge Of The Blade", "Chain Reaction" og en av Journeys beste ballader "Faithfully".
Ballader er et essensiellt begrep når man snakker om dette bandet, og i en katalog med mange av dem var det et fornuftig knippe Steve Augeri og co. hadde plukket frem. "Who's Crying Now" er obligatorisk, videre var allsangen mektig på "Open Arms" og "Lights".
Settet hadde strekt seg mot to timer, og selv om Journey hadde spilt mange sterke kort underveis, var det nok ess i ermet igjen for å gjøre kvelden fullkommen og vel så det. "Don't Stop Believin" er kanskje bandets mest kjente låt, og etterfulgt av "Any Way You Want It" var det total unntakstilstand på det lille teaterstedet Edinburgh Playhouse. En makeløs slutt på en like makeløs forestilling fra et av USAs største band igjennom tidene. Og den europeiske mottagelsen bandet fikk må ha hjulpet litt på interessen i Journey for å dra på en større turné på denne siden av Atlanteren snart.
Journey spilte dette i Edinburgh:
Separate Ways (Worlds Apart)/Ask The Lonely/Only The Young/Faith In The Heartland/Stone In Love/Wheel In The Sky/Lights/Still They Ride/Just The Same Way/Chain Reaction/Dead Or Alive/Edge Of The Blade/Who's Cryin' Now/Mother, Father/Open Arms/Escape/Out Of Harms Way/Faithfully/Don't Stop Believein/Any Way You Want It/Be Good To Yourself
Ekstra: Keep On Runnin'/Lovin' Touchin' Squeezin'
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.