Zappa Plays Zappa: Maratonkveld for pappa

(Oslo/PULS): Med sønn Dweezil Zappa i front, feiret et A-lag av musikere Frank Zappas musikk på Sentrum Scene torsdag kveld. Vi skriver bare mai, men årets musikalske begivenhet i hovedstaden har nå definitivt funnet sted.

---

Zappa Plays Zappa / /

Av Odd Inge Rand // 19.05.06

---

Konserten var blitt flyttet fra Oslo Spektrum til Sentrum Scene og det var en fryd å tilbringe 3,5 timer sammen med en heltent konsertsal og et heltent band.

NAPOLEON MURPHY BROCK: Tok seg av vokalen. Foto: Odd Inge Rand.

Det var annonsert med Terry Bozzio, Steve Vai og Napoleon Murphy Brock - alle musikere som har jobbet med Frank Zappa i hver sine epoker. I tillegg hadde Zappa-sønn og primus motor Dweezil Zappa samlet et lag som rettferdiggjorde det meste Frank Zappa har ført i pennen i sin årelange karriere.

Den legendariske konsertfilmen fra The Roxy fra 1973 ble introen til herligheten, og "Montana"-versjonen på den filmen er tvers igjennom fascinerende. Etter en halvtimes filmvisning kom det sterke laget på scenen og åpnet med nøyaktig 40 år gamle "Help, I'm A Rock".

TERRY BOZZIO: Rocka start på 2. settet. Foto: Odd Inge Rand.

Til nostalgiske toner skred konserten fremover og flere av låtene gikk inn i hverandre, så det var en utfordring selv for en svoren fan å følge med. Napoleon Murphy Brock gjorde en imponerende figur, og sang strålende samt at han hadde full kontroll på både saksofon og fløyte. "King Kong" var sammen med "Inca Roads" to soleklare favoritter fra første sett, mens beholdningen ellers var også prima.

Imponerende gitarduell på "Montana". Foto: Odd Inge Rand.

I det store og hele var det Zappas repertoar fra 70-tallet som var hovedessensen, med materiale fra legendariske album som One Size Fits All, Overnite Sensation, Apostrophe og Sheik Yerbouti som sentrale stoppesteder.

Etter pausen kom Terry Bozzio på scenen, og tok også over som hovedvokalist. Det ble en rocka start med Sheik Yerboutis "I'm So Cute", Titties And Beers "Tryin' To Grow A Chin" og småabsurde "Punky's Whips". Dweezil og Terry småpratet og vitset, og hele settingen var uformell, åpen og engasjerende.

Selv om vi i to timer hadde hatt to gitarer på scenen, så var nok den største karamellen spart til slutt da Steve Vai entret scenen. Mannen solgte ut Rockefeller i fjor høst, og gav en konsert folk vil huske. Denne gangen var Vai en del av et større ensemble, men fikk mer enn nok oppmerksomhet likevel. Denne personen er nemlig en publikumsmagnet av de helt sjeldne, og hans gitarkunnskaper finnes det ingen begrensninger på. Sammen med Dweezil Zappa gav de en hårreisende gitarduell på "Montana", der spontanitet og improvisasjon var hovedessensen. Videre ble "Zomby Woof" en definitiv høydare mot slutten av hovedsettet.

STEVE VAI: Fengslet publikum - som vanlig. Foto: Odd Inge Rand.

I løpet av kvelden uttrykte Dweezil Zappa sin beundring for det norske publikumet, og denne kvelden viste Zappa-sultne nordmenn seg fra sin beste side med hjertevarm deltagelse, dedikasjon og endeløs applaudering. Zappa Plays Zappa ble en maktdemonstrasjon fra legenden som døde for 13 år siden, med en sønn og en musikerskare å ta av seg hatten for som tar arven med seg videre. En bunnløs imponerende praktaften!

Zappa Plays Zappa spilte dette på Sentrum Scene:

1. sett:

Help, I'm A Rock/Hungry Freaks Daddy/Let's Make The Water Turn Black/Florentine Pogen/Pygmy Twylite/The Idiot Bastard Son/Cheepnis/King Kong/Don't Eat That Yellow Snow/St. Alphonzo's Pancake Breakfast/Father O'Blivion/Inca Roads

2. sett:

I'm So Cute/Tryin' To Grow A Chin/City Of Tiny Lites/Punky's Whips/The Black Page # 1/The Black Page # 2/Peaches En Regalia/Montana/Village Of The Sun/Echinda's Arf/Don't You Ever Wash That Thing?/Zomby Woof/Sofa # 2

Ekstra: Camarillo Brillo/More Trouble Every Day/Eat That Question

---

Del på Facebook | Del på Bluesky