Stor dokumentarfilm om Frank Zappa underveis

Frank Zappa får spørsmålet i et TV-intervju: - Hvorfor stiller du ikke til valg som president? «Tenk å bo i et stort, hvitt hus i Washington DC i fire år. Helt uaktuelt!»


Alex Winter (regi) / ZAPPA / Piece of Magic


Denne to timer lange filmen om Frank Zappa er et must for alle hans fans. Men den er på ingen måte noen pop-film. Norske seere vil for eksempel undre seg over at «Bobby Brown (Goes Down)» overhodet ikke er nevnt. Det har seg sånn, at denne sangen var en hit i Norge (og deler av Europa), men den ble knapt spilt på radio i USA. Her finner du en slags forklaring.

Zappa fikk i det hele tatt ikke mange hits i hjemlandet. En av de få heter «Valley Girl», en låt som er bortimot ukjent i Norge, og som kom til ved en tilfeldighet.

Alice Cooper sier i filmen at Zappa aldri var ute etter å lage hitlåter. Det kan stemme (selv om indie-musikere som sier sånne ting sjelden har rett lenger enn til de har fått seg én). Men var «Freak Out!» fra 1966 et musikalsk utgangspunkt for «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band»? Når man hører det i ettertid, er det faktisk ikke helt umulig. Zappa var tidlig ute med å snu alt på hodet, akkurat som The Beatles gjorde med «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» i 1967.

Zappa var omsverma allerede på 60-tallet, ikke minst av sine kolleger i musikkbransjen. Zappa «holdt hus», var en generøs vert, for de fleste som ville stikke innom. Et av disse besøkene endte i en live-opptreden med John Lennon og Yoko Ono (musikalsk sett, ikke spesielt minneverdig).

Frank Zappa gjennomførte litt av en klassereise. Fra en oppvekst i virkelig fattige kår, til stor inspirator for Tsjekkoslovakias første president etter kommunistperioden, dikteren Vaclav Havel. Alltid med den kunstneriske integriteten i behold. Om det fins én mann i rock’n’roll-verdenen som aldri «sold out», så er navnet Frank Zappa.

Han ga ut 62 album, og noen av dem inneholdt «vanskelig tilgjengelig» samtidsmusikk. Filmen slutter med at Zappa dirigerer et av sine verk med London Symphony Orchestra. Og disse musikerne måtte øve! I likhet med alle som spilte med Zappa. Mange oppfatta ham som et skikkelig «asshole» som sjef, en mann som aldri firte på kravene til musikalsk perfeksjon. Før en turné, kunne det handle om ti timers øvinger – daglig. Ikke rart, når de måtte forholde seg til partitur som «Black Page».

Zappa var også en svoren motstander av enhver form for statlig sensur. Han skjønte aldri at moderne poesi kunne sensureres i «the land of the free». I 1985, i dress og slips og kortklipt hår, forsvarte han faktisk sin sak i Kongressen – i kamp mot PMRC (The Parents Music Resource Center).

Han var en notorisk rundbrenner, men fikk tillatelse til å holde på som han ville. Sånn var det med han, som det var med Bob Marley – og veldig mange flere stjerner i denne merkelige bransjen.

«Zappa» kommer til en kino nær deg onsdag 30. juni.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Frank Zappa for president!

(22.06.21) To og en halv time med Frank Zappa live. Ikke ett minutt for mye. Legendarisk bra.


En Zappa i livet skulle alle ha

(23.01.21) Hurra for vinterlandet Norge, her er vår nasjonalsang:
And she said, with a tear in her eye
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow


Zappa Plays Zappa: Det nærmeste man kommer

(15.11.10) (Oslo/PULS): Dweezil Zappa har vel knapt sett stiligere ut enn nå, i sin nye dress, som han hadde fått av sine venner i klesfirmaet Moods of Norway. Derimot sliter han litt med å tune gitaren sin som ”ikke vil fungere i denne kulda”, som han sier.


Zappa Plays Zappa: Maratonkveld for pappa

(19.05.06) (Oslo/PULS): Med sønn Dweezil Zappa i front, feiret et A-lag av musikere Frank Zappas musikk på Sentrum Scene torsdag kveld. Vi skriver bare mai, men årets musikalske begivenhet i hovedstaden har nå definitivt funnet sted.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.