Serena Maneesh: Støy med stil

(Kristiansand/PULS): Under Alarmprisutdelingen i januar ble Serena Maneesh vinnerne av den nyetablerte Turnèprisen. Det innebærer at de får tilbud om preproduksjon og ti dager studiotid i Rikskonsertenes studio, og at de nå får muligheten til å vise seg fram på en større norgesturnè. I går stoppet støyrockerne i Kristiansand. Det ble en uvanlig kort og intens seanse.


/ /


Serena Maneesh har hatt mange oppturer etter slippet av sitt selvtitulerte debutalbum i fjor høst. Mange gode anmeldelser har tikket inn fra både inn- og utland, og de har særlig gjort seg bemerket for sine utsvevende konserter. Gårsdagens konsert på Østsia var intet unntak.

Bandet gjestet Kristiansand også i august i fjor, men mye har skjedd siden den gang, og det var en god del flere mennesker tilstede denne gangen. De fikk oppleve snaue 40 minutter med massiv lyd, fete gitarworkouts og psykedliske støyrockere. Det var ikke plass til mange låter i det ekstremt korte settet, men "Drain Cosmetics" og "Selina`s Melodie Fountain" var nesten verdt inngangspenga alene. Når det er sagt; en konsert som klokker inn på 40 minutter er strengt tatt ikke holdbart. Hadde de enda giddet å gjøre noen ekstralåter hadde det sett mye bedre ut.

Men det lille vi ihvertfall fikk se, var av en høyere kvalitet enn det som ble servert på Charlies Bar i fjor høst, og det er tydelig at bandet nå begynner å få dreisen på livespillinga. Det skulle forsåvidt bare mangle, ettersom de inntil i fjor høst bare hadde en liten håndfull konserter på cv`en.

Bandet returnerer til Kristiansand i sommer for å spille på Quart, og spiller ellers på følgende steder de kommende dager:

23. februar // Kroa i Bø
24. februar // Hulen (Bergen)
25. februar // Folken (Stavanger)
01. mars // Union Scene (Drammen)
02. mars // John Dee (Oslo)


Del på Facebook | Del på Bluesky

120 uforglemmelige minutter

(04.02.07) (Oslo/PULS): Elektronisk, liksom? Vel har de tidvis tre keyboardister i sving, og gudene skal vite at det er mange duppeditter som spiller på lag. Men 120 Days låter per i dag gitar, gitar og gitar – vevd inn i et sound som føles altomfattende. Kaskader av lyd. Dette er den beste konserten jeg har vært på siden Miles Davis i Molde. De som kjenner meg, skjønner at da – da er det alvor.


Serena Maneesh: Serena Maneesh

(06.09.05) Serena Maneesh serverer støy med stil. Det etterlengtede debutalbumet kan virke stillestående, monotont og bråkete ved første gjennomhøring, men blar man litt lengre inn i musikken, finner man en del snadder for øregangene. Likevel tar støyen overhånd på en god del av materialet, og skiva er totalt sett ikke så fantastisk som mange skal ha det til.


Full utblåsning fra Serena Maneesh

(01.09.05) (Kristiansand/PULS): Serena Maneesh har fått en håndfull flotte anmeldelser for sin selvtitulerte langspillerdebut som ble sluppet tidligere denne uka. I går var de gjester på sesongens andre TrashPop-arrangement på Charlies Bar i Kristiansand.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.