Span: Mass Distraction

Aldri har vel norsk musikkbransje ventet sånn på en albumdebut. Span har vært på de flestes lepper lenge nå, både her på berget og i det store utland. Enorme forventninger kan føre til nedturer - men "Mass Distraction" holder faktisk det Span har lovet lenge.


Disse gutta er så visst ikke ukjent i musikk-Norge. Besetningen på denne platen kommer fra to band, Jarle Normann Bernhoft og Fridtjof Nilsens Explicit Lyrics og Vemund Stavnes og Fredrik Wallumrøds funksoul-band Squid. Ellers er alle fire navn godt kjente i norsk musikkliv. Nylig er imidlertid bassist Vemund Stavnes byttet ut med Kim Nordbæk.

Span hadde sin fødsel på Smuget og i Waterfalls lokaler på Grünerløkka. Sistnevntes gode kontakter tok Span ut av Norge og til mektige Island Records i England som også huser stornavn som U2 og PJ Harvey. Pixies- og Foo Fighters-produsent Gil Norton er med på laget, og alt ligger til rette for 45 minutters kvalitetstid for de som liker brutal, fengende og ukomplisert rock.

Og det får vi utvilsomt på Mass Distraction. Fra før kjenner vi "Found" og "Don´t Think The Way They Do" som har gått på heavy rotation på NRK Svisj. De åpner debutplaten, og du befinner deg tidlig i luftgitar-humør.

De kunne sikkert fortsatt slik hele platen, og både "Papa" og "Stay As You Are" er samme type låter - med tøffe riff og fullt party. Heldigvis viser Span litt mer dybde og bekrefter sin dyktighet med å gi oss låter som "Peaceful" og "Missing In Stereo"; to litt mer midtempo-låter som er det nærmeste vi kommer ballader på dette albumet. Stemmen til Bernhoft er tøff som fy, men han viser også hvilken fantastisk vokalist han er i de mer rolige former - spesiellt på første halvdel av "Peaceful".

Her er også streite rockelåter som "On My Way Down" og "Wildflower". Med sine oppløftende refrenger kan disse outsiderne på skiva bli dine neste Mass Distraction-favoritter når du er litt lei riffene på låter som "Found". Låta der de imidlertid tar den helt ut er "Baby´s Come Back", komplett med jo-ho vokal i beste "Song 2"-stil. En meget potensiell høydare på hvilket som helst vorspiel.

Hvordan Span vil gjøre det i utlandet er usikkert; globalt sett er dette ingen sensasjon. Men i Norge trenger vi kanskje et slikt band, da vi på nåværende tidspunkt er kanskje litt preget av to leirer i Norge; melankoli med Minor Majority og Thomas Dybdahl til rock´n roll type Gluecifer og Turboneger. Span vil nok befinne seg i platehyllene til den generellt rockeinteresserte, og Mass Distraction er en meget sterk debut fra et fra før opphauset band. Konklusjonen er at dette holder, og når vi også vet hvilket fyrverkeri dette bandet er live kan Span definitivt bli en av årets rockeopplevelser.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Span slutter! Ikke!

(19.10.24) SPAN leverte en forrykende rockekonsert foran elleville trøndere … Dette kan ikke være slutten!


Span sliter

(24.04.05) (Oslo/PULS): 2005 har ikke akkurat startet strålende for bandet som var spådd en internasjonal fremtid. Den globale lanseringen av "Mass Distraction" ble mislykket, oppfølgeren "Vs. Time" har nærmest oppnådd norgesrekord i slakt da den kom ut for noen uker siden. Rockefeller var fylt godt opp denne lørdagen, men det var ikke motivasjonen til bandet.


Span: Vs. Time

(23.04.05) "Mass Distraction" står fremdeles som en påle. Men tvilen startet å bre seg når Span skulle følge den opp allerede nå - ett år etter. Etter et travelt 2004 med utallige konserter burde Span ha tatt seg tid til å komme opp med noe bedre enn "Vs. Time", for dette var tragisk tynt.


PULS beklager: Span med kontrakt - likevel!

(26.11.04) For noen dager siden meldte PULS at Span var dumpet av plateselskapet Interscope, og stod på bar bakke uten platekontrakt. – Det er ikke helt riktig, sier bandets manager James Sandom. – Det stemmer vi har brutt med Interscope, men Span er under vingene til Universal i Skandinavia nå, og er langt på vei mot en kontrakt med Atlantic i New York.


Spre budskapet: Span!

(05.09.00) Verdens beste rock-trio som noen gang har kommet fra Asker! Span – merk deg navnet! I går spilte de på Smuget, men tro meg: Span kommer til å spille for adskillig større forsamlinger enn hva som får plass i et til trengsel fylt Lille-Maud. Men først – noe ganske annet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.