Span: Vs. Time
"Mass Distraction" står fremdeles som en påle. Men tvilen startet å bre seg når Span skulle følge den opp allerede nå - ett år etter. Etter et travelt 2004 med utallige konserter burde Span ha tatt seg tid til å komme opp med noe bedre enn "Vs. Time", for dette var tragisk tynt.
Det begynner forsåvidt greit. "Better Believe It", førstesingle "Cut Like Diamonds" og "The Outside" er bra låter. Men om du leser på coveret så er "Cut Like Diamonds" og "Outside" faktisk låter som er innspilt med besetningen og produsenten de hadde på Mass Distraction. Med andre ord er låter som det ikke ble funnet plass til på Mass Distraction de beste låtene på Vs. Time. Da slår man alarm.
Låter som "I'm Nothing", "I'm One Of Us" og "Nowhere To Be Found" kan i utgangpunktet være låter som er ment å bane vei for et mer modent Span. De fire medlemmene er eldre nå, og Mass Distraction var jo også innspilt lenge før platen fikk se dagens lys.
Feilen er rett og slett bare at låtene ikke er bra nok. Ikke i nærheten en gang. Mass Distraction er spekket med fete gitarriffs, forløsende refrenger, tøffe arrangementer og en meget fet og hvass produksjon. Vs. Time er omtrent kjemisk fri for slikt. Forsøkene i tillegg til den godkjente åpningstrioen lyder navnene "Living In A Suitcase" og "When I Fall", men det holder ikke mål. Det er retningsløst og ubesluttsomt, og preget av hastverk.
Om Span klarer seg igjennom dette er uvisst. Men at de innehar kvaliteter som burde få dem over kneika er det ingen tvil om. Dette er tross alt bandet som har skrevet og spilt inn "Papa", "On My Way Down", "Stay As You Are", "Baby's Come Back" og "Don't Think The Way They Do". Således får vi tro at Vs. Time er en skikkelig arbeidsulykke - forhåpentligvis ikke av kritisk art.
Del på Facebook | Del på Bluesky