Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Evan Dando / /


Hverken undertegnede eller publikum ble skuffet når setlisten var som ønsket. Legg til en dose humor, ukonsentrasjon og sjarmerende ustødighet så har du denne konserten i et nøtteskall. For koselig ble det, selv om det ble seint.

Grunnen til det er at et av Evan Dandos forbilder var denne dagen å finne én etasje opp, nemlig Lucinda Willams' opptreden på Rockefeller. Så godt over avtalt tid kommer Dando slentrende alene med kassegitaren, og trår likegodt til med en av Williams' låter med en gang.

Allerede som nummer to var det klart for Lemonheads. "The Outdoor Type" i en akustisk versjon ble et fint nummer, som en del av konsertens første del der Evan var alene med kassegitaren. Her fikk vi også LM-låtene "My Drug Buddy" og "Being Around" samt den nye og flotte "Why Do You Do This To Yourself?".

Etter en fin start, var både bandet og publikum klare for å go electric. Og hvilken låt er bedre å starte med enn "The Great Big No" da? Helmaks, og mer skulle det bli. For resten av setlisten besto av låter fra Baby I'm Bored som fungerte nesten bedre live enn på plate. Låter som "Hard Drive", "Waking Up", "Looks Like You" og "All My Life" var glimrende alle sammen.

Hva fikk vi så av The Lemonheads? I solide doser, heldigvis. For hvem husker vel ikke "Down About It", "Hospital", "It's A Shame About Ray", "Confetti", "Big Gay Heart" og "Rudderless"? Når det hele blir avsluttet med en kanonversjon av "If I Could Talk I'd Tell You" forlater vi som aldri fikk rotet oss til å gå på konsert med The Lemonheads lokalet med et smil. For denne kvelden kom vi rimelig nærme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Evan Dando: Baby I'm Bored

(02.05.03) Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.