Evan Dando: Baby I'm Bored

Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Man skulle kanskje håpe at Baby I'm Bored hadde inneholdt flere type låter som vi forbinder med hans dager i Lemonheads, men resultatet har blitt en litt mere voksen utgave av Dando med kassegitar og litt annen produksjon.

Noe av det har blitt litt for tungrodd for mannen som gjorde det så enkelt før. Likevel kler det han til en viss grad når han er i det melankolske hjørnet i "Rancho Santa Fe", og i småsære "Waking Up".

En av de beste låtene på denne skiva er "Hard Drive". Enkel, repetiv og monoton, men den har en fin fremdrift og et lunt uttrykk som kler den eldre utgaven av Evan Dando.

I det store og det hele viser Dando at det har skjedd ting siden Lemonheads la inn årene. Han er blitt mer voksen og mer moden, men har på langt nær lagt vekk viljen til å leke litt, samtidig som han har meloditeften i orden. Baby I'm Bored er ikke for deg som synes Lemonheads-versjonen av "Mrs Robinson er det beste de har gjort, men snarere deg som satt mer pris på de mer nedstrippede akustiske øyeblikkene sitronhodene presenterte. På Evan Dandos solodebut er det mange av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(05.03.03) (Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.