Evan Dando: Baby I'm Bored

Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Man skulle kanskje håpe at Baby I'm Bored hadde inneholdt flere type låter som vi forbinder med hans dager i Lemonheads, men resultatet har blitt en litt mere voksen utgave av Dando med kassegitar og litt annen produksjon.

Noe av det har blitt litt for tungrodd for mannen som gjorde det så enkelt før. Likevel kler det han til en viss grad når han er i det melankolske hjørnet i "Rancho Santa Fe", og i småsære "Waking Up".

En av de beste låtene på denne skiva er "Hard Drive". Enkel, repetiv og monoton, men den har en fin fremdrift og et lunt uttrykk som kler den eldre utgaven av Evan Dando.

I det store og det hele viser Dando at det har skjedd ting siden Lemonheads la inn årene. Han er blitt mer voksen og mer moden, men har på langt nær lagt vekk viljen til å leke litt, samtidig som han har meloditeften i orden. Baby I'm Bored er ikke for deg som synes Lemonheads-versjonen av "Mrs Robinson er det beste de har gjort, men snarere deg som satt mer pris på de mer nedstrippede akustiske øyeblikkene sitronhodene presenterte. På Evan Dandos solodebut er det mange av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(05.03.03) (Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.