Evan Dando: Baby I'm Bored

Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Man skulle kanskje håpe at Baby I'm Bored hadde inneholdt flere type låter som vi forbinder med hans dager i Lemonheads, men resultatet har blitt en litt mere voksen utgave av Dando med kassegitar og litt annen produksjon.

Noe av det har blitt litt for tungrodd for mannen som gjorde det så enkelt før. Likevel kler det han til en viss grad når han er i det melankolske hjørnet i "Rancho Santa Fe", og i småsære "Waking Up".

En av de beste låtene på denne skiva er "Hard Drive". Enkel, repetiv og monoton, men den har en fin fremdrift og et lunt uttrykk som kler den eldre utgaven av Evan Dando.

I det store og det hele viser Dando at det har skjedd ting siden Lemonheads la inn årene. Han er blitt mer voksen og mer moden, men har på langt nær lagt vekk viljen til å leke litt, samtidig som han har meloditeften i orden. Baby I'm Bored er ikke for deg som synes Lemonheads-versjonen av "Mrs Robinson er det beste de har gjort, men snarere deg som satt mer pris på de mer nedstrippede akustiske øyeblikkene sitronhodene presenterte. På Evan Dandos solodebut er det mange av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(05.03.03) (Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.