Evan Dando: Baby I'm Bored

Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Man skulle kanskje håpe at Baby I'm Bored hadde inneholdt flere type låter som vi forbinder med hans dager i Lemonheads, men resultatet har blitt en litt mere voksen utgave av Dando med kassegitar og litt annen produksjon.

Noe av det har blitt litt for tungrodd for mannen som gjorde det så enkelt før. Likevel kler det han til en viss grad når han er i det melankolske hjørnet i "Rancho Santa Fe", og i småsære "Waking Up".

En av de beste låtene på denne skiva er "Hard Drive". Enkel, repetiv og monoton, men den har en fin fremdrift og et lunt uttrykk som kler den eldre utgaven av Evan Dando.

I det store og det hele viser Dando at det har skjedd ting siden Lemonheads la inn årene. Han er blitt mer voksen og mer moden, men har på langt nær lagt vekk viljen til å leke litt, samtidig som han har meloditeften i orden. Baby I'm Bored er ikke for deg som synes Lemonheads-versjonen av "Mrs Robinson er det beste de har gjort, men snarere deg som satt mer pris på de mer nedstrippede akustiske øyeblikkene sitronhodene presenterte. På Evan Dandos solodebut er det mange av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(05.03.03) (Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.