Evan Dando: Baby I'm Bored

Han har vært borte en stund nå. Syv år er gått siden The Lemonheads' svanesang "Car Button Cloth", og vi har i grunnen savnet hans enkle og småskranglete poplåter. "Baby I'm Bored" er litt annerledes enn gamlebandet, men ikke dårlig av den grunn.


Man skulle kanskje håpe at Baby I'm Bored hadde inneholdt flere type låter som vi forbinder med hans dager i Lemonheads, men resultatet har blitt en litt mere voksen utgave av Dando med kassegitar og litt annen produksjon.

Noe av det har blitt litt for tungrodd for mannen som gjorde det så enkelt før. Likevel kler det han til en viss grad når han er i det melankolske hjørnet i "Rancho Santa Fe", og i småsære "Waking Up".

En av de beste låtene på denne skiva er "Hard Drive". Enkel, repetiv og monoton, men den har en fin fremdrift og et lunt uttrykk som kler den eldre utgaven av Evan Dando.

I det store og det hele viser Dando at det har skjedd ting siden Lemonheads la inn årene. Han er blitt mer voksen og mer moden, men har på langt nær lagt vekk viljen til å leke litt, samtidig som han har meloditeften i orden. Baby I'm Bored er ikke for deg som synes Lemonheads-versjonen av "Mrs Robinson er det beste de har gjort, men snarere deg som satt mer pris på de mer nedstrippede akustiske øyeblikkene sitronhodene presenterte. På Evan Dandos solodebut er det mange av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Sjarmerende småskakt fra Evan Dando

(05.03.03) (Oslo/PULS): Det er syv år siden han gjorde en ordentlig konsert i Norge sist, og like lenge har The Lemonheads vært døde og begravde. "Baby I'm Bored" er Dandos solodebut, men det lyste nok mest Lemonheads i øynene til de fremmøtte på John Dee torsdag kveld.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.