Hitparade med Jayhawks unplugged

(Oslo/PULS): En kunne kanskje forventet at Jayhawks var sendt ut av plateselskapet for å promotere sin nye skive "Rainy Day Music", men disse gutta vet så altfor godt at det er de gode gamle låtene som gjør susen når de spiller live i Norge for første gang siden Rockefeller-besøket i 1997.


Jayhawks / /


Dermed fikk de heldige som hadde skaffa seg billett til denne intimkonserten med et av tidenes aller største alt.country-band, en hitparade av sjeldent godt merke.

The Jayhawks var for anledningen en trio bestående av Marc Perlman, Tim O`Reagan og den ubestridte sjef Gary Louris. Og det var aldri noen tvil om at dette skulle bli en av de absolutte høydepunktene på Oslos konsertscener hittil i år. "Crwoded In The Wings" fra "Hollywood Town Hall" åpner ballet noen minutter over elleve, og derifra og fram til litt over halv ett fikk vi servert en solid bunke med klassiske låter, ispedt de aller beste fra siste albumet "Rainy Day Music".

Men, nok en gang må det tilbakevennende problemet med fulle skravlemakere taes opp. Det var ikke mange av dem på John Dee i går, men de som var der klarte såvisst å ødelegge noe av den gode feelingen. Greit at folket synger med på låtene, men jeg drar på konsert for å høre Gary Louris synge sine egne låter, og ikke for å høre brautende østfoldinger maltraktere lyden med sinnsykt høy og falsk koring. Trist...

De tre er fantastisk dyktige og drevne musikere, så framførelsen er det selvsagt ingen verdens ting å utsette på. Når de i tillegg har ei settliste som inkluderer alle godlåtene fra de tidligere albumene, må det bli innertier. Hør her: "Waiting For The Sun", "Crowded In The Wings", "Two Angels", "Sister Cry", "Settled Down Like Rain", "I`d Run Away", "Two Hearts", "The Man Who Loved Life", "Bottomless Cup", "I`m Gonna Make You Love Me", "Haywire", "Smile", "Tailspin", "Tampa To Tulsa", "Will I See You In Heaven", "Stumbling Throught The Dark", "Save It For A Rainy Day" - og jeg har i tillegg sikkert glemt noen på den lista. Enough said...

Kvelden var, bortsett fra idiotene bakerst i lokalet, rett og slett outstanding. Det er også store sjanser for at de kommer tilbake senere i år med fullt band, og da blir Rockefeller et naturlig valg av spillested. John Dee var sprengt, og hadde en temperatur som minnet mest om en finsk sauna. Det ble allikevel fort glemt når bandet på scenen leverte en av årets beste konserter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Koselig, men ikke mer

(04.07.09) Mark Olson og Gary Louris skulle prøve å varme opp et kaldt tromsøpublikum på den andre dagen av årets Buktafestival. Men duoen, mer kjent fra samarbeidet i The Jayhawks, klarte aldri å leve helt opp til forventningene.


Gary Louris: - Dritt lei av Jayhawks!

(01.04.04) Det er tre timer til The Jayhawks inntar scenen på Rockefeller når PULS får sjokkmeldingen: - Etter påske tar vi en pause og konsentrerer oss om egne prosjekter. Og kanskje kommer vi aldri tilbake, sier Gary Louris.


The Jayhawks: Tidløs og eminent countryrock

(16.03.04) (Oslo/PULS): Fjorårets beste konsert ble levert av Gary Louris & co. Dengang i en akustisk utgave på mer intime John Dee. Konserten mandag kveld på Rockefeller kunne ikke helt måle seg med fantomopptredenen fra i fjor, men en konsert med The Jayhawks er alltid fantastisk.


Jayhawks på Rockefeller i kveld

(15.03.04) Det er fortsatt billetter igjen til en av årets antatt beste konserter! I fjor leverte The Jayhawks en uplugga versjon av Rainy Day Music foran et ekstatisk og stappfullt John Dee. I kveld stiller Gary Louris & Co. med full bandrigg i storsalen.


Jayhawks til Oslo

(03.02.04) Det har ennå ikke gått et år siden The Jayhawks leverte en av fjorårets aller beste konserter på John Dee. Den gang i en unplugged setting, men når de spiller på Rockefeller 15. mars er det med fullt band.


The Jayhawks: Rainy Day Music

(09.04.03) The Jayhawks har sannsynligvis laget tidenes aller beste alt.country-album. Jeg tenker da selvsagt på "Tomorrow The Green Grass" fra 1995. Etter den delvis mislykka "Smile", er de nå tilbake i roots-land hvor de hører hjemme.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.