Helt ålreit på Rockefeller
(Oslo/PULS): Det ble nok tappet mer rødvin enn øl på Rockefeller fredag kveld. Et voksent publikum utgjorde naturlig nok kjernen av det relativt fullstappede lokale, da Odd Børretzen og hans gode medhjelpere harselerte over livets underfundigheter.
Odd Børretzen og Lars Martin Myhre / /
Børretzen har en uendelig lang karriere bak seg, men det er først nå de siste årene han har kommet ordentlig fram i rampelyset. Sitt første album ga han ut for snart tretti år siden, og var på en måte en undergrunnshelt for spesielt interesserte, helt fram til midten av 90-tallet, da han teamet opp med Lars Martin Myhre og ga ut "Noen Ganger Er Det All Right". Fra den gang har han vært allemannseie, og hele norges Oddemann. Han ble sågar tildelt pris for "tidenes norske hit" under årets Spellemannspris, for tittelkuttet fra dette albumet. Dèt er selvfølgelig bare tull, men sier litt om hvilken posisjon mannen har hatt de siste åra.
Han er snart 76 år gammel, og de tre albumene han har gitt ut i samarbeid med Lars Martin Myhre har alle vært braksuksesser. Gårsdagens seanse var i følge Børretzen et releaseparty for albumet "Kelner", og de dro derfor igjennom hele skiva fra scenen. Underveis fikk de god hjelp fra diverse gjesteartister, i tillegg til et kor og en strykekvartett.
For en som normalt tråler rockekonserter i bøtter og spann, var det en noe bisarr opplevelse å overvære denne seansen med Børretzen. Jeg har sans for mye av det han har gjort på de to første skivene, men stod på bar bakke når det gjelder det siste albumet. Derfor var det stort sett nytt, og for meg ukjent materiale som var hovedessensen av konserten. Han åpner konserten med å fortelle at "jeg-personen" i tekstene hans, ikke nødvendigvis gjenspeiler hanselv, men en person ved navn Adamtzen - tilfeldigvis med "t" og "z" - før han beretter med stor ro om Adamtzens barndom, med hovedvekt på mårrabrødet sitt, akkompagnert av Myhres behagelige gitarspill. Ganske fornøyelig, egentlig.
 (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Utover i settet ledsages Børretzens tekster av blues, jazz og litt rocka partier, framført på ypperlig vis fra erfarne og dyktige musikere, uten at de tar vekk oppmerksomheten fra hovedpersonen selv. Etter halvannen time, inkludert en innlagt pensjonistpause for Børretzen, sier bandet takk for seg, men kommer tilbake for å proklamere at de har planlagt to ekstranumre. Det siste av disse er "Noen Ganger Er Det All Right", og først da tar publikum av, i den grad det KAN ta av på en slik forestilling. Folket viste hele veien sin tydelige begeistring, men det var et dannet og relativt rolig publikum som fylte Rockefeller fredag kveld. Det særeste øyeblikket var nok da ei dame på minst 80, tuslet ut av Rockefeller med trillebagen på slep...Da følte jeg meg litt malplassert, gitt!
Jeg kommer nok ikke til å rive ned Dead Moon-plakatene mine, og erstatte de med Odd Børretzen riktig enda, men det var en trivelig kveld i selskap med en folkekjær og tidvis morsom humorist, selv om jeg gjerne ville hatt flere låter fra de foregående skivene.
Del på Facebook | Del på Bluesky