Oslo Jazz Circle: Volum 1 + 2

Oslo Jazz Circle er en institusjon i norsk jazzliv. I fjor fylte OJC 50 år og markerte det bl.a. med en kjempekonsert i Oslo Konserthus. Her prøver Odd Børretzen og omtrent det som kan krype og gå av norske musikanter fra tradjazz og fram til bebop å forklare hvor jazzen kom fra og hvor den er.



OJC har vært og er fortsatt, såvidt jeg skjønner, en klubb for mennesker som tar sin jazz alvorlig. Det går utallige historier om hva slags kunnskaper man skulle sitte på for å bli regnet med i det gode selskap. Om de er korrekte eller ei betyr forsåvidt ikke så mye - det viktige i denne sammenhengen er at OJC gjennom sin virksomhet generelt og med denne jublileumskonserten spesielt har dokumentert både mangfoldet og kvaliteten på norsk jazz de siste 50 åra.

"Jazz er en forunderlig ting," begynner Børretzen sine sedvanlige underfundige, intelligente og interessante betraktninger - betraktninger det swinger av sjølsagt, med hjelp fra Einar Iversen (piano) og Halvard Kausland (gitar). Utgangspunktet til Børretzen er det vanskelig å være uenig i og musikken på disse to CD-ene er bare med på å understreke det. Tradjazz, swing, bebop, cool, blues, elevert pianojazz (Iversen og Egil Kapstad), kremen av norske vokalister fra denne perioden med Laila Dalseth, Karin Krog og Nora Brockstedt (!) i spissen, er hovedingrediensene i denne velkomponerte menyen.

Det låter som om alle de tilstedeværende - det være seg både på scene og i sal - hadde en særdeles hyggelig aften, og det er sjølsagt også hyggelig at alle vi andre samt evigheten har fått anledning til å være med på denne begivenheten.

OJC har allerede gjort mye fortjenestefullt arbeid for norsk jazz. Det å arrangere denne festaftenen og ikke minst få høydepunktene gitt ut på CD føyer seg pent inn i rekken. Ambisjonene til OJC strekker seg også til å sørge for at mer av norsk årgangsjazz tilflyter massene, og hvis kvaliteten på det vi blir servert i framtda er på høyde med disse utgivelsene er det bare å begynne å glede seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jeg mener, Odd Børretzen – wow!

(26.10.22) I dag oversvømmes vi av podkaster, som egentlig ikke er noe annet enn et radioprogram. Alle – absolutt alle – som lager dem, burde få i hjemmelekse å lese denne boka, helst fra perm til perm. For Odd Børretzen lagde radio på alvor!


Lars Martin Myhre: Stengetid?

(28.11.06) Lars Martin Myhre har nå passert 50, og feirer begivenheten med å gi ut en fabelaktig fin plate. "Stengetid?" er norsk visepop av ypperste merke, og et album som for alvor bør få folk til å forstå at Lars Martin Myhre er mye mer enn bare skyggen til Odd Børretzen.


Helt ålreit på Rockefeller

(26.10.02) (Oslo/PULS): Det ble nok tappet mer rødvin enn øl på Rockefeller fredag kveld. Et voksent publikum utgjorde naturlig nok kjernen av det relativt fullstappede lokale, da Odd Børretzen og hans gode medhjelpere harselerte over livets underfundigheter.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.