Oslo Jazz Circle: Volum 1 + 2

Oslo Jazz Circle er en institusjon i norsk jazzliv. I fjor fylte OJC 50 år og markerte det bl.a. med en kjempekonsert i Oslo Konserthus. Her prøver Odd Børretzen og omtrent det som kan krype og gå av norske musikanter fra tradjazz og fram til bebop å forklare hvor jazzen kom fra og hvor den er.



OJC har vært og er fortsatt, såvidt jeg skjønner, en klubb for mennesker som tar sin jazz alvorlig. Det går utallige historier om hva slags kunnskaper man skulle sitte på for å bli regnet med i det gode selskap. Om de er korrekte eller ei betyr forsåvidt ikke så mye - det viktige i denne sammenhengen er at OJC gjennom sin virksomhet generelt og med denne jublileumskonserten spesielt har dokumentert både mangfoldet og kvaliteten på norsk jazz de siste 50 åra.

"Jazz er en forunderlig ting," begynner Børretzen sine sedvanlige underfundige, intelligente og interessante betraktninger - betraktninger det swinger av sjølsagt, med hjelp fra Einar Iversen (piano) og Halvard Kausland (gitar). Utgangspunktet til Børretzen er det vanskelig å være uenig i og musikken på disse to CD-ene er bare med på å understreke det. Tradjazz, swing, bebop, cool, blues, elevert pianojazz (Iversen og Egil Kapstad), kremen av norske vokalister fra denne perioden med Laila Dalseth, Karin Krog og Nora Brockstedt (!) i spissen, er hovedingrediensene i denne velkomponerte menyen.

Det låter som om alle de tilstedeværende - det være seg både på scene og i sal - hadde en særdeles hyggelig aften, og det er sjølsagt også hyggelig at alle vi andre samt evigheten har fått anledning til å være med på denne begivenheten.

OJC har allerede gjort mye fortjenestefullt arbeid for norsk jazz. Det å arrangere denne festaftenen og ikke minst få høydepunktene gitt ut på CD føyer seg pent inn i rekken. Ambisjonene til OJC strekker seg også til å sørge for at mer av norsk årgangsjazz tilflyter massene, og hvis kvaliteten på det vi blir servert i framtda er på høyde med disse utgivelsene er det bare å begynne å glede seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jeg mener, Odd Børretzen – wow!

(26.10.22) I dag oversvømmes vi av podkaster, som egentlig ikke er noe annet enn et radioprogram. Alle – absolutt alle – som lager dem, burde få i hjemmelekse å lese denne boka, helst fra perm til perm. For Odd Børretzen lagde radio på alvor!


Lars Martin Myhre: Stengetid?

(28.11.06) Lars Martin Myhre har nå passert 50, og feirer begivenheten med å gi ut en fabelaktig fin plate. "Stengetid?" er norsk visepop av ypperste merke, og et album som for alvor bør få folk til å forstå at Lars Martin Myhre er mye mer enn bare skyggen til Odd Børretzen.


Helt ålreit på Rockefeller

(26.10.02) (Oslo/PULS): Det ble nok tappet mer rødvin enn øl på Rockefeller fredag kveld. Et voksent publikum utgjorde naturlig nok kjernen av det relativt fullstappede lokale, da Odd Børretzen og hans gode medhjelpere harselerte over livets underfundigheter.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.