The Datsuns: The Datsuns

Fra New Zealand dukker det opp nok et band som virkelig tar rocken på alvor. På dette selvtitulerte debutalbumet gir The Datsuns oss en leksjon i dyrisk og rå garagerock.


Bølgen av band som satser på skitten og autentisk garagerock ser ikke ut til å avta med det første. Her kommer The Datsuns buldrende, og voldtar lytteren med ekte høyoktav-rock`n roll av godt gammelt merke. Paralleller til Strokes og White Stripes er vanskelig å unngå, men Datsuns er betydelig skitnere og mer rock`n rollsk enn disse. Pluss på litt Dead Moon og tidlig Hellacopters, så vet vi sånn omtrent hvor landet ligger.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før en utgivelse som dette hadde blitt håpløst neglisjert av både presse og bransje, men i rockeåret 2002 har heldigvis begge aktører, og ikke minst publikum gjenoppdaget ekte rockemusikk. Datsuns har fått heltestatus blant konservative briter, og kan lett klatre opp på rocketroner verden over om de fortsetter å skrive like fete låter som de har gjort på sitt debutalbum.

Ti beintøffe låter presenteres i en støvete og gneldrende produksjon, hvor alle spor holder et høyt nivå. Skal noen låter trekkes spesielt fram i lyset, så er mine tre favoritter for øyeblikket "Sittin` Pretty", "At Your Touch" og "Freeze Sucker", men dette er en jevn og fryktelig god kvalitetsskive, uten nevneverdige dødpunkter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Datsuns: Headstunts

(24.10.08) Kun én gang har The Datsuns yppet med "if it ain't broke, don't fix it"-begrepet, og det var ved andrealbumet "Outta Sight/Outta Mind" i 2004. På "Headstunts" stunter de heldigvis ikke med andre enn seg selv.


Dave Gahan og Datsuns til Roskilde

(27.02.03) Et par nye navn har blitt tilføyet programmet for årets Roskildefestival. De mest spennende er utvilsomt Dave Gahan (Depeche Mode) og New Zealands nye rockekjæledegger The Datsuns.


Høyt, høyere, The Datsuns!

(20.02.03) (Oslo/PULS): NME har konkludert med at dette er det beste live-bandet på planeten. Og det er egentlig greit det. For mer frigjørende, øreblødende og kompromissløs rock 'n roll finnes vel egentlig ikke i 2003. Med en mer enn godkjent support også, ble dette en knall kveld.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.