The Datsuns: The Datsuns

Fra New Zealand dukker det opp nok et band som virkelig tar rocken på alvor. På dette selvtitulerte debutalbumet gir The Datsuns oss en leksjon i dyrisk og rå garagerock.


Bølgen av band som satser på skitten og autentisk garagerock ser ikke ut til å avta med det første. Her kommer The Datsuns buldrende, og voldtar lytteren med ekte høyoktav-rock`n roll av godt gammelt merke. Paralleller til Strokes og White Stripes er vanskelig å unngå, men Datsuns er betydelig skitnere og mer rock`n rollsk enn disse. Pluss på litt Dead Moon og tidlig Hellacopters, så vet vi sånn omtrent hvor landet ligger.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før en utgivelse som dette hadde blitt håpløst neglisjert av både presse og bransje, men i rockeåret 2002 har heldigvis begge aktører, og ikke minst publikum gjenoppdaget ekte rockemusikk. Datsuns har fått heltestatus blant konservative briter, og kan lett klatre opp på rocketroner verden over om de fortsetter å skrive like fete låter som de har gjort på sitt debutalbum.

Ti beintøffe låter presenteres i en støvete og gneldrende produksjon, hvor alle spor holder et høyt nivå. Skal noen låter trekkes spesielt fram i lyset, så er mine tre favoritter for øyeblikket "Sittin` Pretty", "At Your Touch" og "Freeze Sucker", men dette er en jevn og fryktelig god kvalitetsskive, uten nevneverdige dødpunkter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Datsuns: Headstunts

(24.10.08) Kun én gang har The Datsuns yppet med "if it ain't broke, don't fix it"-begrepet, og det var ved andrealbumet "Outta Sight/Outta Mind" i 2004. På "Headstunts" stunter de heldigvis ikke med andre enn seg selv.


Dave Gahan og Datsuns til Roskilde

(27.02.03) Et par nye navn har blitt tilføyet programmet for årets Roskildefestival. De mest spennende er utvilsomt Dave Gahan (Depeche Mode) og New Zealands nye rockekjæledegger The Datsuns.


Høyt, høyere, The Datsuns!

(20.02.03) (Oslo/PULS): NME har konkludert med at dette er det beste live-bandet på planeten. Og det er egentlig greit det. For mer frigjørende, øreblødende og kompromissløs rock 'n roll finnes vel egentlig ikke i 2003. Med en mer enn godkjent support også, ble dette en knall kveld.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.