The Datsuns: The Datsuns

Fra New Zealand dukker det opp nok et band som virkelig tar rocken på alvor. På dette selvtitulerte debutalbumet gir The Datsuns oss en leksjon i dyrisk og rå garagerock.


Bølgen av band som satser på skitten og autentisk garagerock ser ikke ut til å avta med det første. Her kommer The Datsuns buldrende, og voldtar lytteren med ekte høyoktav-rock`n roll av godt gammelt merke. Paralleller til Strokes og White Stripes er vanskelig å unngå, men Datsuns er betydelig skitnere og mer rock`n rollsk enn disse. Pluss på litt Dead Moon og tidlig Hellacopters, så vet vi sånn omtrent hvor landet ligger.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før en utgivelse som dette hadde blitt håpløst neglisjert av både presse og bransje, men i rockeåret 2002 har heldigvis begge aktører, og ikke minst publikum gjenoppdaget ekte rockemusikk. Datsuns har fått heltestatus blant konservative briter, og kan lett klatre opp på rocketroner verden over om de fortsetter å skrive like fete låter som de har gjort på sitt debutalbum.

Ti beintøffe låter presenteres i en støvete og gneldrende produksjon, hvor alle spor holder et høyt nivå. Skal noen låter trekkes spesielt fram i lyset, så er mine tre favoritter for øyeblikket "Sittin` Pretty", "At Your Touch" og "Freeze Sucker", men dette er en jevn og fryktelig god kvalitetsskive, uten nevneverdige dødpunkter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Datsuns: Headstunts

(24.10.08) Kun én gang har The Datsuns yppet med "if it ain't broke, don't fix it"-begrepet, og det var ved andrealbumet "Outta Sight/Outta Mind" i 2004. På "Headstunts" stunter de heldigvis ikke med andre enn seg selv.


Dave Gahan og Datsuns til Roskilde

(27.02.03) Et par nye navn har blitt tilføyet programmet for årets Roskildefestival. De mest spennende er utvilsomt Dave Gahan (Depeche Mode) og New Zealands nye rockekjæledegger The Datsuns.


Høyt, høyere, The Datsuns!

(20.02.03) (Oslo/PULS): NME har konkludert med at dette er det beste live-bandet på planeten. Og det er egentlig greit det. For mer frigjørende, øreblødende og kompromissløs rock 'n roll finnes vel egentlig ikke i 2003. Med en mer enn godkjent support også, ble dette en knall kveld.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.