The Datsuns: The Datsuns

Fra New Zealand dukker det opp nok et band som virkelig tar rocken på alvor. På dette selvtitulerte debutalbumet gir The Datsuns oss en leksjon i dyrisk og rå garagerock.


Bølgen av band som satser på skitten og autentisk garagerock ser ikke ut til å avta med det første. Her kommer The Datsuns buldrende, og voldtar lytteren med ekte høyoktav-rock`n roll av godt gammelt merke. Paralleller til Strokes og White Stripes er vanskelig å unngå, men Datsuns er betydelig skitnere og mer rock`n rollsk enn disse. Pluss på litt Dead Moon og tidlig Hellacopters, så vet vi sånn omtrent hvor landet ligger.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før en utgivelse som dette hadde blitt håpløst neglisjert av både presse og bransje, men i rockeåret 2002 har heldigvis begge aktører, og ikke minst publikum gjenoppdaget ekte rockemusikk. Datsuns har fått heltestatus blant konservative briter, og kan lett klatre opp på rocketroner verden over om de fortsetter å skrive like fete låter som de har gjort på sitt debutalbum.

Ti beintøffe låter presenteres i en støvete og gneldrende produksjon, hvor alle spor holder et høyt nivå. Skal noen låter trekkes spesielt fram i lyset, så er mine tre favoritter for øyeblikket "Sittin` Pretty", "At Your Touch" og "Freeze Sucker", men dette er en jevn og fryktelig god kvalitetsskive, uten nevneverdige dødpunkter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Datsuns: Headstunts

(24.10.08) Kun én gang har The Datsuns yppet med "if it ain't broke, don't fix it"-begrepet, og det var ved andrealbumet "Outta Sight/Outta Mind" i 2004. På "Headstunts" stunter de heldigvis ikke med andre enn seg selv.


Dave Gahan og Datsuns til Roskilde

(27.02.03) Et par nye navn har blitt tilføyet programmet for årets Roskildefestival. De mest spennende er utvilsomt Dave Gahan (Depeche Mode) og New Zealands nye rockekjæledegger The Datsuns.


Høyt, høyere, The Datsuns!

(20.02.03) (Oslo/PULS): NME har konkludert med at dette er det beste live-bandet på planeten. Og det er egentlig greit det. For mer frigjørende, øreblødende og kompromissløs rock 'n roll finnes vel egentlig ikke i 2003. Med en mer enn godkjent support også, ble dette en knall kveld.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.