Dixie Chicks: Home

Når amerikanerne sender country-artister til topps på pop-listene, da pleier det gjerne å handle om søtladen Nashville-suppe eller nymotens pop-kloninger av typen Garth Brooks. Dixie Chicks er et helt annerledes type cred-band.


De blei dytta ned fra Billboard-toppen forrige uke, av selveste Elvis Presley - så det er nok et nederlag de tre jentene kan leve med.

Først og fremst er de en vokaltrio, men sentralt både i oppstarten av bandet og i dets lydbilde står fiolinisten Martie Seidel. De starta å synge på gata for omlag ti år siden, men superstarstatus nådde de ikke før de ga ut albumet "Wide Open Spaces". Da viste kalenderen 1998, og 21 år gamle Natalie Maines - datter av steelgitar-legenden Lloyd Maines - hadde overtatt som sentral vokalist.

Da er det vel bare Emily Robison vi ikke har nevnt? Og navnet - det stammer ganske riktig fra Little Feats kjente og kjære "Dixie Chickens".

I hvert fall; de selger millioner av skiver, og er et naturlig artistvalg for et fesjå som VH1 Divas - der de i fjor pryda plakaten sammen med Celine Dion, Mary J. Blige, Cher og Shakira.

"Home" inneholder bare bra låter. Tidvis kan det bli litt søtt i mine ører, som når de synger trestemt i "A Home". Tåredryppende og vakkert, for all del, men - ja, du skjønner sikkert hva jeg mener. På den annen side er det ikke så lett å si seg uenig når Dixie Chicks framfører "I Believe In Love", og det vil ikke akkurat være noen bombe om Emmylou Harris snart er klar med en cover av "Godspeed (Sweet Dreams)".

Kompet er akustisk, med fiolin, banjo og gitar som bærende solo-instrumenter. Men det er jentenes stemmer som står i sentrum. De smelter så naturlig sammen, og de virker så behagelig usminka. Her mikkes det ikke mye verken med klang eller andre effekter.

De serverer pur country, tidvis så reinspikka bluegrass som Dolly Parton gjør i sine beste stunder. Pop-elementene består hovedsakelig i harmoniene, som titt og ofte gjør et par avstikkere fra den tradisjonelle countrysti.

Riktig så fint er det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Chicks ligner stadig på seg sjøl

(22.07.20) De har nok blitt litt mindre country med åra, og en smule mer pop. Men i bunn og grunn er The Chicks lik seg sjøl som The Dixie Chicks.


The Boss støtter Dixie Chicks

(22.04.03) I en pressemelding gir Bruce Springsteen sin umiddelbare støtte til bandet Dixie Chicks, som tidligere gikk hardt ut mot den amerikanske regjeringens håndtering av krisa i Irak.


Dixie Chicks: Wide Open Spaces

(07.04.99) Dette er Dixie Chicks’ fjerde album, og fra å starte opp som gatemusikanter har de med “Wide Open Spaces” endelig klatret stolte inn på amerikanske countrylister.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.