Dixie Chicks: Wide Open Spaces

Dette er Dixie Chicks’ fjerde album, og fra å starte opp som gatemusikanter har de med “Wide Open Spaces” endelig klatret stolte inn på amerikanske countrylister.



Ingen overraskelse, for dette albumet er akkurat så såpeglatt produsert amerikansk mainstream-country er ansett å skulle være. Det er heller ikke særlig utfordrende på noen måte, men legger seg desto lettere i øret, for så å forplante seg i diggefoten. Ikke at trioen selv skal ha all æren for akkurat dèt, for de har knapt skrevet en strofe selv. Derimot er blant annet Bonnie Raitt og Maria Mckee blant bidragsyterne.

Chicksene skal på den annen side ha æren for at de har flotte stemmer som låter svært harmonisk sammen, og at banjoer og gitarer blir traktert godt på både uptempo-låtene og de seigeste balladene. At danskebåt- og sviskefaktoren er nærmest totalt fraværende, hjelper også betraktelig. Selv for oss som ikke er spesielt dedikerte fans av denne typen gitarmusikk blir ikke “Wide Open Spaces” bare utholdelig, men også til å like.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Chicks ligner stadig på seg sjøl

(22.07.20) De har nok blitt litt mindre country med åra, og en smule mer pop. Men i bunn og grunn er The Chicks lik seg sjøl som The Dixie Chicks.


The Boss støtter Dixie Chicks

(22.04.03) I en pressemelding gir Bruce Springsteen sin umiddelbare støtte til bandet Dixie Chicks, som tidligere gikk hardt ut mot den amerikanske regjeringens håndtering av krisa i Irak.


Dixie Chicks: Home

(08.10.02) Når amerikanerne sender country-artister til topps på pop-listene, da pleier det gjerne å handle om søtladen Nashville-suppe eller nymotens pop-kloninger av typen Garth Brooks. Dixie Chicks er et helt annerledes type cred-band.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.