Beth Orton: Daybreaker
Beth Orton har tre sterke utgivelser på samvittigheten, uten at hun på noen som helst måte har blitt allemannseie. Med "Daybreaker" gjør hun seg mer kommersielt tilgjengelig, men samtidig mister hun mye av den litt sære sjarmen hun har hatt som varemerke på tidligere utgivelser.
Denne skiva har fått mye skryt i pressen, men jeg klarer ikke helt å se hva som er så genialt med dette albumet. For meg er dette nok et album trygt plassert i midt-på-treet-land. Slettes ikke værst, men veldig uspennende. Det dreier seg om viserock, som til en viss grad kan sammenlignes med syngedamer av typen Suzanne Vega eller Marianne Faithfull.
Ortons vakre stemme flyter delikat sammen med de fine arrangementene, og best funker det kanskje på åpningslåta "Paris Train". Men til tross for den fine åpninga, kommer aldri de forløsende låtene som hever skiva fra middels til bra. Det er jevnt over solid kvalitet på de fleste låtene, men etter å ha hørt igjennom albumet et par ganger - ja, så har man egentlig fått nok.
Storheter som Ryan Adams og Emmylou Harris er forøvrig kreditert på albumet. Adams synger backup på et par låter, samt trakterer diverse instrumenter, mens Emmylou joiner vokalen på låta "God Song".
"Daybreaker" er en helt ok skive - verken mer eller mindre.
Del på Facebook | Del på Bluesky