Hvilket glansnummer Beth Orton leverer

Vidunderlig. Varmere kan jeg faktisk ikke få anbefalt et album.


Hun benevnes gjerne som «singer/songwriter», den 55 år gamle briten. Men hun kan også kreve opphavsretten til etiketten «folktronika», en mix av folk og elektronika ofte kalt triphop. Med årets album beveger hun seg lengre unna et tradisjonelt singer/songwriter-uttrykk a la Susanne Vega enn noen gang i sin karriere.

Beth Orton har aldri blitt allemannseie, eller? TV-serien «Grey’s Anatomy» er da kjent nok blant folk flest, og her kan du høre musikken hennes. Tidligere samarbeidspartnere som William Orbit, Andrew Weatherall og The Chemical Brothers har også nådd et bredt publikum. Denne gang kommer jeg til å tenke på det fenomenale 80-tallsbandet Talk Talk, leda av den nå avdøde vokalisten Mark Hollis.

Vi snakker stillegående pop-elektronika, ofte helt uten beat av noe slag. Men for noen melodier hun kommer opp med! Husker du den skotske trioen The Blue Nile? Her fins sanger du seint kommer til å glemme når du først har lånt øre til dem – «Cigarette Curls», “Waiting”. Men etter hvert som du graver dypere, vil du oppdage at så godt som hele albumet holder samme kvalitet.

Alt er så utsøkt lekkert dandert. Om jeg hadde sittet med disse ferdige mixene i mine hender, ville jeg vært livredd for å touche noen av dem. Vi svømmer i vellyd – gitarer, synther, en trompet. Bandmedlemmene har fortid fra artister som Arooj Aftab, Amy Winehouse og Radiohead. Og oppå det hele svever vokalisten Beth Orton med sjelden innlevelse.

Med disse forhåpentligvis velformulerte ord overlater jeg scenen til Elizabeth Caroline Orton:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Beth Orton: Daybreaker

(16.08.02) Beth Orton har tre sterke utgivelser på samvittigheten, uten at hun på noen som helst måte har blitt allemannseie. Med "Daybreaker" gjør hun seg mer kommersielt tilgjengelig, men samtidig mister hun mye av den litt sære sjarmen hun har hatt som varemerke på tidligere utgivelser.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.