Satyricon: Ten Horns - Ten Diadems

Blackmetal bandet Satyricon feirer 10 års jubileum med denne samleplaten som også inneholder en smakebit fra den nye skiva som kommer til høsten. En sirlig utført kraftpakke med ti låter i nymastret og i ukronologisk rekkefølge.


De tidligste låtene fremstår litt famlende, men materiallet etter ´95 har mer hold og egenart. Progresjonen i profesjonalitet og dyktighet som instumentalister, såvel som låtskrivere og arrangører, er påtagelig.

Utvalget på denne skiva er nærmest upåklagelig, og en fin introduksjon for folk som aldri har hørt Satyricon før, selv om jeg personlig savner enkelte låter som f.eks “Tied In Bronze Chains”.

Dog er kanskje det mest interessante de to nye låtene. Eller rettere sagt: Én spesiallåt, samt én ny låt fra det kommende “Volcano”-albumet.

Den eksklusive “Serpet´s Rise” er en ambient, lagvis støykreasjon som øker i intensitet og styrke. En kryptsik, men kul intro til det nye sporet “Repined Bastard Nation”, en litt snodig låt med et repeterende og rullende riff.

Det som slår meg er at dette kuttet er mye mer rocka enn det jeg har hørt fra denne kanten tidligere. Tidvis veldig tøff og fengende. Det låter kaldt, kraftfult og småindustrielt, og det vris og vendes på dette repetative riffet. Tempoet er tonet noe ned, men det er fortsatt noe utenomjordisk med trommespillet til Frost.

Det er ikke til å legge skjul på at Satyricon etterhvert har blitt et av de mest toneangivende og ikke minst “trendsettende” av de norske blackmetal banda. De mest innbarka, sorte sjelene vil muligens påstå at Satyricon er i ferd med å selge seg ut av hva mange definerer som “true” og “necro”.

Jeg mener det er verdt å applaudere band som utvikler seg, og som våger å satse nytt og fremstå profesjonelt. Sjekk bare pakningen på denne skiva. Satyr og Frost har flere venner enn fiender å vinne med dette grepet, og “Ten Horn - Ten Diadems” er en bra oppvarming til det jeg tror blir en av høstens godbiter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjangerløst, klassisk Satyricon

(10.06.22) Det er ikke alltid lurt, og i hvert fall ikke alltid enkelt – å sprenge alle grenser. Men når det funker, så funker det. Les: Satyricon & Munch.


Satyricon coverboys i Kerrang!

(31.10.08) Det skjer ikke hver dag, men her har du beviset: Et norsk band på forsida av Kerrang! Selveste metalbibelen!


Satyricon m/Nocturno Culto

(14.08.03) Cred-selskapet Moonfog feirer 10-årsjubileum i høst. Selvfølgelig skal flaggskipet Satyricon toppe plakaten.


Satyricon jubilerer

(02.05.02) Det drar seg mot 10 års jubileum for Satyricon. Det skal feires, bl.a. med albumet "Ten Horns - Ten Diadems". Endelig release-dato er ikke satt, men det kommer definitivt en gang i løpet av juni.


Satyricon med tribute til Slayer

(02.04.01) Satyricon har akkurat avlagt studio en visitt. På repertoaret sto to cover-låter, og det gjøres såvidt vi forstår klar for to reine tribute album.


Øl, Kung Fu og videotape – langweekend hos Moonfog

(27.02.01) En lørdag vinteren 2001 er PULS invitert til forhåndsvisning av Satyricons nye roadmovie, forhåndslytt på det nye Thorns albumet, samt intervju med artistene. Les vår rapport fra lørdagen pluss møte med tre veldig opplagte musikere. Vi tar for oss alt fra frokostblanding til Lille Lørdag.


The Mindtrap Project: Fragmentation ep

(31.10.00) Eksistensiell poesi fra Øyvind Wefald, hvis stemme dirrer gjennom et hav av mørk pop, drum`n`base, techno, rock og ambiente landskaper. Musikere fra bl.a. Dimmu Borgir og Satyricon og tidligere trommis I Ulver (Erik Olivier Lancelot) bidrar.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


Div. Artister: Moonfog 2000 - A Different Perspective

(29.03.00) "What does an alien look like?" lurer Satyricon i sin speisa intro. Om ikke vi får svar på akkurat det spørsmålet i løpet av "A Different Perspective", så får vi i hvert fall svar på hvilket selskap som har alle de tøffeste banda i verden.


Satyricon & Pantera på tur

(21.03.00) Satyricon spiller support for Pantera på en fem ukers Europa-turné!


Satyricon ekspanderer

(02.09.99) Black metal band blander inn stadig nye stilarter i sin musikalske utvikling, og Satyricon har her som på mange andre områder vært blant foregangsmusikerne. Deres nye mesterverk, "Rebel Extravaganza", er en reise inn i sjelens innerste dybder, brutalt og svevende; atmosfærisk harmoni og kaos i utsøkt blanding.
I forbindelse med den nye skiva og den glimmrende konserten de ga¿rte på årets Quart-festival har vi avlagt Sigurd Wongraven/Satyr en visitt. Sammen med trommis Kjetil/Frost utgjør han hjernen bak Satyricon.


Satyricon: Rebel Extravaganza

(20.08.99) Skiva begynner så seigt og blytungt med ”Tied In Bronze Chains” at gudfar Iommi sikkert kommer til å ta barten hvis han hører det. Så kicker turboen inn, og Satyricon river tenna dine ut med tang. Uten bedøvelse.


Satyricon: Intermezzo II (EP)

(24.05.99) Atter en gang bæsjer Satyricon på alle drittungemediehoresåkalteblackmetal-band som selger sjela si til tabloidene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.