( )
( )

Øl, Kung Fu og videotape – langweekend hos Moonfog

En lørdag vinteren 2001 er PULS invitert til forhåndsvisning av Satyricons nye roadmovie, forhåndslytt på det nye Thorns albumet, samt intervju med artistene. Les vår rapport fra lørdagen pluss møte med tre veldig opplagte musikere. Vi tar for oss alt fra frokostblanding til Lille Lørdag.

Satyricon, Thorns


Endelig blei det lørdag ettermiddag, klokka dro seg mot 18.00, og forventningene var litt høyere enn vanlig en lørdagskveld. Jeg skulle ta turen til kjeller´n på John Dee og overvære Satyricons nye roadmovie "Roadkill Extravaganza". Ikke minst ville vi også få en smakebit på albumet til Thorns, som kommer ut på Moonfog i disse dager.

VÅR STØRSTE MUSIKALSKE EKSPORTARTIKKEL

Det var en samling av artister på John Dee denne kvelden som hadde fått en hver tilreisende black metal-turist fra Italia eller Tyskland til å tisse i buksa. Representanter fra de fleste av bandene som har noe å melde innen denne sjangeren var på plass: Mayhem, Immortal, Emperor, DHG, Darkthrone - for å nevne noen. Ikke glem at black metal kanskje er Norges største eksportartikkel når det gjelder musikk, og mang en platedirektør hadde nok solgt mora si denne kvelden for å få et par signaturer på et stykke papir. Dessuten var det flydd inn et koppel med jounalister fra fjern og nær som så ut til å stortrives.

Black metal formidler muligens noe av det slemmeste og dunkleste i menneskets natur, men til tross for dette var det ingen av de fremmøtte som så noen spesiell grunn til å ta frem akkurat denne siden av seg selv en sådan lørdagskveld. Røyken lå tett, praten gikk høyt og livlig, og det klirret fornøyd i både halvlitersglass og pengekassa til John Dee.

OG PRISEN FOR ”VERST PÅ TUR” GÅR TIL…

700 timer råmateriale var klippet ned til to timer. Et håndholdt kamera hadde fulgt Satyricon rundt omkring i Europa og USA. Ikke spesielt pent å se på, men forbanna underholdende!! En haug med absurde og sprø hendelser. Dan Eggen, vår alles forsvarsklippe, i en helt åndsvak sekvens på scenen med Satyricon i Barcelona! Cronos fra Venom. Phil Anselmo fra Pantera. Jævlig drøyt og sinnsykt morsomt.


( )

Av videoen å dømme, bør prisen "verst på tur" likevel gå til lydmann "Schwein". Alt dette mikset sammen med liveklipp, intervjuer med Frost og Satyr og andre som på en eller annen måte er og var involvert i Satyricon. Som sagt:

Dette er muligens en av de mest underholdende videoene av denne typen jeg har sett på lenge. Man får en intens opplevelse av livet på turné helt inn til beinet, og uten at det på noen på noen måte virker "skrytete" får man et veldig godt bilde av hva Satyricon faktisk har oppnådd som artister så langt. Og det er faan meg ikke lite!

Slutt på video. Thorns dundrer i gang på høyttalerene. Det låter bra, faktisk dritbra. Jeg gleder meg til å få skiva. Jeg gleder meg til å snakke med "Herr. Thorns" dagen etter. Og jeg tyller i meg øl. Så blir det veldig seint (eller tidlig, alt etter som hvordan man velger å se på det), jeg raller farvel og peller meg hjem. Stjerne i boka til Moonfog, Satyricon og Thorns!

SNORRE THORNS

Det er søndag, det regner og er grått og kaldt. Tross gårsdagens utskeielser er formen uforskammet bra. Jeg har fått i meg nok sukkerholdig coca-cola til å kunne føre en samtale, og jeg har til og med spist frokost: Cornflakes! Noe jeg passer på å utbasunere til alle som er tilstede på Moonfog-kontoret denne ettermiddagen. Den som kaster seg livligst inn i frokostdiskusjonen er en ung herremann ved navn Snorre. Han kaller seg også Thorns, og akkurat det passer veldig bra, for det er jo han jeg skal snakke med.


SNORRE: Frokostblandinger med sjokolade - det er tingen!

( )

Snorre mener forresten at frokostblandinger med sjokolade er mye bedre.
- Det har kommet noe helt nytt nå. Veldig bra og veldig godt. Det er så tungvint med sånn kjempefrokost med en gang man står opp. Derfor er frokostblandinger absolutt å anbefale.

ER GITARENE I BLACK METAL SNORREs FEIL?

Hvem er så denne Snorre? Når Snorre lager musikk er han Thorns. Denne unge trønderen ga for en ti års tid siden ut en demotape ment for en bassist og en trommis som bodde på en annen kant av landet. Gitararbeidet på denne demoen var banebrytende og hinsides hva folk flest hadde hørt på den tiden. Poenget er at ti år etter er det fortsatt hinsides veldig mye annet.

- Det er muligens jeg som har skylda for måten man spiller gitar i black metal i dag, gliser han. - Jeg spilte akkorder og grep raskt. Fisla ikke av sted på én streng som så mange andre. Dette, samt måten å bygge opp riff og låter på, gjorde at stilen blei lagt merke til. Men forstå meg rett: Jeg prøver jo å utvikle meg, og jabber ikke av gårde med ting jeg gjorde for ti år siden.


THORNS: Har han ansvaret for gitarene, slik de låter i black metal? ( )

Og utviklingen er påtagelig. Akkurat som stilen. I et lite hjemmestudio utvikles det som er Thorns’ musikk. Det låter perfekt og riktig, men er samtidig så massivt og levende at man raskt kan høre hva som snurrer i CD spilleren.

- Jeg er opptatt av kontraster. Lyd og stemninger i låtene er dritviktig. Låtene lever mye mer når man henter inn elementer fra andre sjangre og stilarter. Jeg henter gjerne inspirasjon fra folkemusikk, gammel åttitallspop og barneregler. Musikk bør flytte grenser. Blandingen av de organiske og flytende partiene og de stramme maskinelle og stukturerte bitene gjør musikken interessant.

- Du kaller musikkprosjektet ditt Thorns. Med S. Men du er jo bare én. Er du en sær einstøing?

- Mulig noen ser på meg på den måten. Jeg klarer rett og slett ikke å formidle idéene mine til andre, og funker vel sånn sett dårlig i band. Musikalsk trives jeg best i mitt eget selskap under skriveprosessen. Da får jeg det som jeg vil.

- Men innspillinga av albumet gikk vel greit, jeg mener - du spiller ikke alt sjøl på skiva?

- Det gikk dritbra! Hadde med Hellhammer på trommer, og Satyr og folk fra DHG på vokal. Studioet var genialt. Må jo selge masse plater nå, jeg mener; "Hotel Cæsar"-låta blei spilt inn der!

”NÅ MÅ DOKK SPELL!!”

- Så nå skal du ut på turne?

- Nei, det tviler jeg på! Tviler på om jeg kan finne de rette folka til et liveband. I så fall måtte jeg ha henta inn folk fra andre miljøer enn black metall miljøet. tenk deg at du står der med en gjeng fra 4H og skal få dem til å skjønne hva du driver med. "Nå må dokk spell!". Skulle jeg spilt "konsert" ville jeg gjort det i andre former enn den vanlige ”fem-folk-på-scenen-som-headbanger”. Kanskje på en kino? Eller sendt en video rundt omkring på klubber? Thorns er veldig visuell musikk.

- Jeg ser ikke akkurat deg for meg løpende rundt i skogen med fakler og svarteboka under armen?

- "Been there, done that". Ærlig talt, man finner sin plass etter hvert. Synes det opplegget der funker dårlig i dag. Er ikke så opptatt av religion lenger. Tekster må ikke på død og liv være negative. Jeg skriver heller om mennesket. Eksistensen.

INGEFÆR TIL FOLKET

Snorre er trønder og bor i Trondheim. Han har ikke bart.

- Du har vel fått mye skryt fra "trønderrockerne"?

- He-he. Er vel ikke akkurat de folka jeg har mest omgang med. Klart det er folk i Trondheim som veit hva jeg driver med, og det er alltid trivelig å få support fra folk. Men jeg føler vel ikke at jeg har så stort eksponeringsbehov og er heller ikke noen stor byvanker. Løper ikke akkurat ned dørene på Bajazzo.

- Du nevnte at Thorns` musikk er visuell… Har du tenkt på å lage video du også?

- Ikke nødvendigvis video. Driver jo med animasjon. Jeg har laga en helt sinnsyk animasjon av en heavy Kung Fu-kamp som eksamensoppgave. Blei så inspirert av Matrix, og tenkte at sånne kampscener må det være mulig å toppe. Man avvæpner på en måte opplegget også så lenge det er animert. Animasjon er så mye mer enn plastelinadukker og Donald-tegnefilm.

- Hva med internett, da?


SNORRE THORNS: - Send mæ en ingefærøl, kjære kelner!

( )

- Jeg ruger på idéer der også. Er hypp på å formidle musikken på flere måter enn bare den du hører. Kommer sikkert en form for animasjon. Dessuten er jeg enormt stor fan av det å lage mat. Det er kreativt det også!! Kunne tenke meg å komponere mat som passer til de ulike låtene til Thorns, gi retten til låtnavnet og legge oppskrifta ut på websida mi. Tenk deg det: Metall og matoppskrifter! Jeg digger å lage mat. Jeg digger sterk mat. Ingefær er undervurdert. Ingefær tar rotta på forkjølelse. Det er jo slimdrivende!

- Så dersom et band på turné hadde tatt med nok ingefær så hadde man unngått den berømte turnébuss-forkjølelsen?

- Helt klart! Ingefær til folket!

- Og du drikker helst?

- Ingefærøl! Funker til alt!!
Snorre flirer igjen. Tar et trekk av sigarett nr. 18 og sier:

- Mat er faan meg viktigere enn musikk.

SNAKKESALIGE SATYRICON

Praten med Thorns var unnagjort. Inn i rommet kommer Frost og Satyr, også godt kjent som Satyricon. De er (med god grunn) veldig fornøyde med sin nye roadmovie. Snakkesalige er de også.

- Videoen var jo veldig morsom!

- Det er bra med humor, mener Satyr. – Satyricon har vist at vi er et seriøst band, og man blir ikke mindre seriøs av å vise en del morsomme episoder.

- Vi får lage en skikkelig sur video neste gang, da, kommer det fra Frost.
Satyr er helt enig.

- Jeg kan være sur hele tiden, og du kan være fyllesyk og enda surere.

- Det var mye ”ikke-musikk” på videoen…

- Det er en roadmovie. Vi har kapra mye av det som foregår på en sånn turné. Alt er dessuten filma med et håndholdt kamera, og man har aldri noen garanti for at ikke en eller annen finner det for godt å hoppe opp og ned foran kameramannen. Vi tok det beste vi fikk av liveklipp og puttet det inn der det passa. På denne måten får man også fram hvordan det er å spille konsert kveld etter kveld. Repetisjon, ikke sant? Sier Satyr.

- Det ser jo veldig glamorøst og gøy ut på en sånn turné, da…?

Frost: - Det er ikke spesielt glamorøst, nei.
Satyr: - Det er faktisk litt Spinal Tap. Bussen skal liksom bryte sammen, og det skjer faan meg! Hver gang! Mye av det å være på turné er nettopp venting og kjedelige, lange kjøreturer. Det er ”kjedelighet” som fører til alt tullballet.

HJEMMEKOSELIG GARDEROBE

I videoen kjører Satyr rundt i det norske landskapet i en fet åpen bil. Det er imidlertid ikke sin egen bil han cruiser med.

- Jeg har fetere bil enn det, ler Satyr.

Frost har ikke bil. Derimot har han to sykler som ikke funker og et par ski. Han mumler noe om at det og det skimerket er noe dritt.

Satyr: - Egentlig bør man ikke disse noen produkter. Man veit aldri hva man kan få bruk for. Ta for eksempel Nils Johan Semb. Han sa at han ikke liker melk. Det er jo jævlig smart å si når TINE sponser fotballforbundet.

Frost gliser: - Han måtte si sånn ”melk er jo veldig sunt” og sånn…

Satyr har satt inn turbo´n:


SATYRICON: Det er om å gjøre å ha det litt småkoselig i garderoben. ( )

- Neste turné skal jeg få spesialdesigna flighter til alt fra personlige ting til scenedekor. Sånne ting er viktig når man er hjemmefra lang tid av gangen. Phil i Pantera har egen assistent som gjør garderoben litt hjemmekoselig. En kul poster på veggen, en CD-spiller og kanskje et skjerf med favoritt fotballaget ditt. Sånne småting gjør turnélivet enklere. Alle ville jo henge rundt i garderoben til Phil, for det var så jævla koselig der. Vi fikk forresten en CD-spiller av ham. Jævlig fett å høre på Celtic Frost på full guffe før man går opp på scenen og gjør jobben sin.

- Man opplever mye rart på turné, mener Frost. – Husker du at vi spilte på en sånn ”Egypt-inspirert” café i Tyskland?

- For ikke å snakke om den platesjappa i Statene! Utbryter Satyr. – Vi har spilt i en platebutikk, vi, sier han henvendt til undertegnede.

- Jævlig fett PA-anlegg der, sier Frost med dårlig skjult ironi. – Vi endte opp med å mikke opp trommer og vokal. Lokalet var jo dritsvært, så vi guffa opp amp’ene det vi klarte. Det var drithøyt!

- Og når vi sa at det var rævva, så fikk vi høre at vi er høye på pæra. Folk sier ”er du klar over at det og det bandet har spilt på samme stedet?” Det spiller ingen rolle! Det må da være lov å stille krav til at enkelte ting skal fungere.
- Det er jo fansen det går ut over, mener Frost.

PRISUTDELING OG SIPPING

- Så er det Spellemannprisen…

- Det var ikke vi som starta det bråket der, utbryter Satyr. – Vi sendte inn ei skive vi, men det var tydeligvis andre som mente at vi fortjente en pris, og det er jo hyggelig. At andre engasjerer seg på våre vegne, mener jeg.

- Jeg kunne jo forsøkt å presse fram en tåre hvis vi skulle vinne en gang, sier Frost. – Med god hjelp av en løk eller to…

- Ha-ha! Satyr ler høyt. – Jeg kom akkurat på den der Lille Lørdag-episoden, da Bård skylder på for mye punjab i kebaben når han begynner å grine. Å faan! Åpen Post begynner snart på TV igjen, og jeg drar til USA i tre uker… Frost, hvis jeg kjøper masse opptakskassetter, kan du ta opp for meg?

- Kan ikke helt den forhåndsprogrammeringa, jeg, sier Frost unnskyldende.

- Det er det som er problemet med denne jobben her. Man jobber jo med musikk hele tiden, og fritiden kan i beste fall bli en skogstur eller noe sånn. Jeg prøvde å følge med på fotball, men litt av poenget blir borte når man mister kontinuiteten. Laget ditt har rykka ned når du kommer hjem…

- Tilbake til videoen; har dere noe på tape som blei FOR drøyt å vise?

Satyr: - Vi har unngått scener som kan få én person til å fremstå som en komplett idiot. Mulig episoden er morsom eller drøy i seg sjøl, men det er ofte en grunn til at det blei sånn. Det har vi ikke tid til å få med på en to timers video, så det kan man like gjerne la være.

PANTERA OG DAN EGGEN – WOW!

Til slutt får jeg prøve meg som spåmann.

- Tror du Madonna kunne vært med i en Satyricon-video? Spør Satyr.

Jeg må innrømme at jeg blir svar skyldig.

- Vi har fått til så jævlig mye, sier han. – Jeg hadde aldri trodd at Cronos fra Venom ville stå sammen med meg på en scene. Hadde noen sagt det til meg for fem år siden, ville jeg nok trodd det hadde rabla for´n.


DAN EGGEN: Fy faan! ( )

- Sprøtt, sier Frost. – Det var kulere å tenke på det etterpå enn akkurat da det skjedde.

Satyr fortsetter: - Jeg hadde vel tatt det med ei klype salt om noen sa at vi kom til å være special guests for Pantera da ”Far Beyond Driven” gikk som en farsott over landet.

- Hva med Dan Eggen da?

- Ja, fy faan! Hvem ville trodd det?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjangerløst, klassisk Satyricon

(10.06.22) Det er ikke alltid lurt, og i hvert fall ikke alltid enkelt – å sprenge alle grenser. Men når det funker, så funker det. Les: Satyricon & Munch.


Satyricon coverboys i Kerrang!

(31.10.08) Det skjer ikke hver dag, men her har du beviset: Et norsk band på forsida av Kerrang! Selveste metalbibelen!


Satyricon m/Nocturno Culto

(14.08.03) Cred-selskapet Moonfog feirer 10-årsjubileum i høst. Selvfølgelig skal flaggskipet Satyricon toppe plakaten.


Satyricon: Ten Horns - Ten Diadems

(13.08.02) Blackmetal bandet Satyricon feirer 10 års jubileum med denne samleplaten som også inneholder en smakebit fra den nye skiva som kommer til høsten. En sirlig utført kraftpakke med ti låter i nymastret og i ukronologisk rekkefølge.


Satyricon jubilerer

(02.05.02) Det drar seg mot 10 års jubileum for Satyricon. Det skal feires, bl.a. med albumet "Ten Horns - Ten Diadems". Endelig release-dato er ikke satt, men det kommer definitivt en gang i løpet av juni.


Satyricon med tribute til Slayer

(02.04.01) Satyricon har akkurat avlagt studio en visitt. På repertoaret sto to cover-låter, og det gjøres såvidt vi forstår klar for to reine tribute album.


Thorns: Thorns

(01.03.01) For første gang i historien, er det klart for et Album med Thorns. Og dette er for mange et etterlengtet album: Folk har venta i ti år! Mulig man hadde forventet noe annet, men dette er ei skive som bør falle hundre prosent i smak hos folk som digger black metal. Har du sansen for gammel nekro black metal og samtidig liker nytenkning og innovasjon? Du vil elske denne skiva!


The Mindtrap Project: Fragmentation ep

(31.10.00) Eksistensiell poesi fra Øyvind Wefald, hvis stemme dirrer gjennom et hav av mørk pop, drum`n`base, techno, rock og ambiente landskaper. Musikere fra bl.a. Dimmu Borgir og Satyricon og tidligere trommis I Ulver (Erik Olivier Lancelot) bidrar.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


Div. Artister: Moonfog 2000 - A Different Perspective

(29.03.00) "What does an alien look like?" lurer Satyricon i sin speisa intro. Om ikke vi får svar på akkurat det spørsmålet i løpet av "A Different Perspective", så får vi i hvert fall svar på hvilket selskap som har alle de tøffeste banda i verden.


Satyricon & Pantera på tur

(21.03.00) Satyricon spiller support for Pantera på en fem ukers Europa-turné!


Satyricon ekspanderer

(02.09.99) Black metal band blander inn stadig nye stilarter i sin musikalske utvikling, og Satyricon har her som på mange andre områder vært blant foregangsmusikerne. Deres nye mesterverk, "Rebel Extravaganza", er en reise inn i sjelens innerste dybder, brutalt og svevende; atmosfærisk harmoni og kaos i utsøkt blanding.
I forbindelse med den nye skiva og den glimmrende konserten de ga¿rte på årets Quart-festival har vi avlagt Sigurd Wongraven/Satyr en visitt. Sammen med trommis Kjetil/Frost utgjør han hjernen bak Satyricon.


Satyricon: Rebel Extravaganza

(20.08.99) Skiva begynner så seigt og blytungt med ”Tied In Bronze Chains” at gudfar Iommi sikkert kommer til å ta barten hvis han hører det. Så kicker turboen inn, og Satyricon river tenna dine ut med tang. Uten bedøvelse.


Satyricon: Intermezzo II (EP)

(24.05.99) Atter en gang bæsjer Satyricon på alle drittungemediehoresåkalteblackmetal-band som selger sjela si til tabloidene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!