Kvitretten og Torgeir Rebolledo Pedersen: Kloden Er En Snurrebass Som Snurrer Oss
Timingen er kanskje ikke all verden for Kvitretten denne gangen. Hvis noen tror det er et negativt utgansgpunkt for denne omtalen, så tar de helt feil. Det er bare det at ved lanseringen av dette høyst spesielle og spennende prosjektet sammen med poeten Torgeir Rebolledo Pedersen, så takker det mest spennende vokalensemblet her hjemme for seg. Det er selvsagt vemodig for oss som har hatt mange gledesstunder sammen med Kvitretten opp gjenom åra, men samtidig er det noe som heter at å gi seg på topp ikke er så dumt det heller. Det høres ut som om Kvitretten har fulgt det "rådet".
Alle markedsrådgivere ville nok fortalt Kvitretten, kvartetten bestående av Kristin Asbjørnsen, Eldbjørg Raknes, Solveig Slettahjell og Tone Åse med hver sine stemmer, at å gi ut CD samtidig med avskjedskonserten, ikke var verdens smarteste trekk. Nå har det forsåvidt vært slik gjennom hele Kvitrettens historie at markedsrådgivere ikke har stått spesielt sentralt:
Kvitretten har fra start til mål fulgt sin egen kreative og kunstneriske nese, uavhengig av trender og sjangre. Det er nettopp derfor Kvitretten har vært så spennende å følge hele veien, og det er akkurat slik de avslutter sin karriere også.
Bakgrunnen for denne spesielle tredje utgivelsen fra Kvitretten var et bestillingsverk til Moldejazz for et par år siden. Poeten Torgeir Rebolledo Pedersens tekster danna grunnlaget for en konsert der Pedersen sjøl var med i det vokale bildet, og der Christian Wallumrød i tillegg til Kvitrettens egne medlemmer har skrevet originalmusikken. Dessuten dukker det opp en hel del kjente jazzlåtter i nye og særpregede arrangement.
De som forbinder a cappella-ensembler med type The Manhattan Transfer og The Real Group, vil gjennom kjennskapet med Kvitretten raskt skjønne at det kan være noe helt annet også. Den norske varianten er en svært mye mer eksperimentell og søkende variant - en variant der hva som kommer rundt neste sving på ingen måte er åpenbar. De fire henter impulser fra en rekke kilder: Jazz, samtidsmusikk og afrikanske toneganger er bare noen av dem. De vet å sette Pedersens lyrikk og stemme inn i spennende og riktige rammer; rammer som løfter tekstene fram og understreker dem.
Pedersens tekster er morsomme, de er undefundige, de er ettertenksomme, de er langt i fra åpenbare etter første møte, men de er hele tida egna til å gå nye runder med, og til å gi føde for sjelen og tanken. Om Pedersen leser på norsk eller spansk, som virker helt naturlig for han, så "oppfører" han seg på sett og vis som en jazzmusikant - han har en sans for timing kun de som har musikanten i seg har.
De 26 kuttene har mye form av en forestilling - og ideen er jo også henta fra en forestilling. Det betyr at lytteropplevelsen blir ganske så spesiell - den krever lytteren på et sjeldent vis, men den som tar seg tid og gir musikken og lyrikken muligheter vil finne åpninger og ideer de knapt visste om.
Kvitretten takker altså for seg etter 10 år med dette unike visittkortet. Kvartetten har vist både her hjemme og utaskjærs at den har hatt mye originalt å by på, og avslutter med nok et uroriginalt budskap. Historien om Kvitretten endte slik den har vært hele perioden - uforutsigbar og spennende. Nok en gang gir nok markedsrådgiverne seg ende over - og vi takker nok en gang for det.
Del på Facebook | Del på Bluesky