Den utrolige hybriden Pistepirkko!

(Oslo/PULS): De kan vel best beskrives som pop, country, elektro et sted i kryssningspunktet mellom Neil Young, Kraftwerk og Bob hund. Dette er et band som høres bra ut på skive og utrolig fantastisk bra på scenen. Dette er klart årsbeste for mitt vedkommende – faktisk helt fantastisk utrolig bra!


22 Pistepirkko / /


En gang for lenge siden spiste jeg krokodille-kjøtt. Det smakte ganske så godt. Problemene oppsto først da jeg skulle beskrive smaken for mine venner. Det nærmeste jeg kom var en blanding av kylling, hvalbiff og svinestek. Det samme problemet oppstår når en skal prøve å beskrive denne trioen fra Utajârva.

De har holdt på helt for jævelig lenge. 1979 startet de som et tøff i trynet punkeband som ingen likte, i dag er de altså denne lille, sjarmerende hybriden.

Musikken fremstår lavmeldt men skranglete på samme tid. Det er dystert og muntert side om side. Melodilinjene er fremdragende og fremføringen er så gjennomført sterk at musikken like godt kunne vært fremført instrumentalt.

Vokalisten synger like sart som Neil Young, han har ingen fremdragende stemme, men det passer bare så godt inn i alt det andre rare. På scenen fremstår de ikke akkurat som hippe der blant annet keybordisten spiller med manualen i høyre hånd og med en 100 år gammel UMI computer som backing.

Men bandet fremstår av en eller annen grunn mer nyskapende og interessant en noe annet jeg har sett i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

22-Pistepirkko - i bildespesial fra Kontraskjæret

(12.06.22)


22 Pistepirkko: Sjarmerende skrangel

(10.03.08) (Oslo/PULS): Den finske skrangletrioen 22 Pistepirkko har bak seg over 20 år med turnering og plateutgivelser, og selv om bandet nådde Rockefeller-høyder rundt milleniumsskiftet passer det best å oppleve trioens underfundighet på lille John Dee.


22 Pistepirkko: Drops & Kicks

(20.04.05) Det er noen år siden "The Rally Of Love" men den finske trioen 22 Pistepirkko har så visst ikke glemt gamle kunster. 21 år siden sin debut lager fremdeles bandet underfundig og sofistikert pop fra øverste hylle.


22 Pistepirkko: Rally Of Love

(28.09.01) Finlands kanskje eneste nålevende eksportartikkel når det gjelder musikk, 22 Pistepirkko er i disse dager ute med sitt niende album. Den særegne trioen fra de dype skoger har denne gangen benyttet seg av litt mer elektroniske hjelpemidler enn tidligere; den største forskjellen fra tidligere er at de benytter trommemaskin, noe som gjør soundet mer moderne og tidsriktig - uten at noen skal være redd for at de har konvertert til dance eller teckno. 22 Pisteperkko er fortsatt et rockeband, basert på fengende låter, mye akkustiske gitarer og ikke minst PK Keränens særegne stemmebruk.


Pistepirkko om Livet, Taliban og Uncle Sam

(14.09.01) - Jeg syns selvfølgelig ikke noe om at sivile og helt uskyldige mennesker blir tatt av dage. Men - jeg må innrømme at jeg i prinsippet syns det er coolt at noen tør å angripe Pentagon! Alt dette pratet om Vestens Fortreffelighet og For The Freedom og... jeg spyr av det. Espe i 22-Pistepirkko har fått mer enn nok av hva de beskriver som "skinnhellighet fra den såkalte sivilisasjonen". Den finske trioen er forresten aktuell med ny plate.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.