22 Pistepirkko: Rally Of Love

Finlands kanskje eneste nålevende eksportartikkel når det gjelder musikk, 22 Pistepirkko er i disse dager ute med sitt niende album. Den særegne trioen fra de dype skoger har denne gangen benyttet seg av litt mer elektroniske hjelpemidler enn tidligere; den største forskjellen fra tidligere er at de benytter trommemaskin, noe som gjør soundet mer moderne og tidsriktig - uten at noen skal være redd for at de har konvertert til dance eller teckno. 22 Pisteperkko er fortsatt et rockeband, basert på fengende låter, mye akkustiske gitarer og ikke minst PK Keränens særegne stemmebruk.


Bandet har vært et undergrunnsfenomen i mange år, men utviklingen har vært ganske radikal de siste åra:

Fra å være et rølpete garagerockband, har de gradvis nærma seg mer tradisjonell pop/rock. De har gjennom de senere år opparbeida seg en relativt solid fanskare også her i Norge, og med albumet "Rally Of Love", er det nok store muligheter for at finnene kan få enda større oppmerksomhet, for her finnes mange små-psykedeliske perler.

For eksempel den første singelen, "This Time"; det vil forundre undertegnede mye, om denne ikke får mye spilletid på Norges største radiostasjoner. Nærmere en hit har trioen i hvert fall aldri vært! En gjennomført delikat innpakket låt, med et refreng som et hvilket som helst band ville drept for.

Andre høydare er den hel-akkustiske "Bloodstopper", som gir et nødvendig pusterom fra rytmeboksene. Om jeg også trekker fram åpningslåta "Quicksand" og den avsluttende "Rally Of Love", vil nok dette firkløveret utgjøre de låtene som blir spilt mest hjemme hos meg i alle fall.

Ikke dermed sagt at resten låtene er rævva, men et par av dem kan fort bli litt stillestående og intetsigende, og da snakker jeg i hovedsak om "D-Day" og "Waiting For The Train", som begge er ganske kjedelige. Ellers er låtmaterialet jevnt over på et høyt nivå, så konklusjonen kan umulig bli annet enn at 22 Pistepirkkos niende album, er deres beste så langt.

(De spiller for øvrig i Trondheim den 29.10, Oslo 30.10, Stavanger 31.10, Bergen 01.11 og Kroa i Bø den 02.11.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

22-Pistepirkko - i bildespesial fra Kontraskjæret

(12.06.22)


22 Pistepirkko: Sjarmerende skrangel

(10.03.08) (Oslo/PULS): Den finske skrangletrioen 22 Pistepirkko har bak seg over 20 år med turnering og plateutgivelser, og selv om bandet nådde Rockefeller-høyder rundt milleniumsskiftet passer det best å oppleve trioens underfundighet på lille John Dee.


22 Pistepirkko: Drops & Kicks

(20.04.05) Det er noen år siden "The Rally Of Love" men den finske trioen 22 Pistepirkko har så visst ikke glemt gamle kunster. 21 år siden sin debut lager fremdeles bandet underfundig og sofistikert pop fra øverste hylle.


Den utrolige hybriden Pistepirkko!

(31.10.01) (Oslo/PULS): De kan vel best beskrives som pop, country, elektro et sted i kryssningspunktet mellom Neil Young, Kraftwerk og Bob hund. Dette er et band som høres bra ut på skive og utrolig fantastisk bra på scenen. Dette er klart årsbeste for mitt vedkommende – faktisk helt fantastisk utrolig bra!


Pistepirkko om Livet, Taliban og Uncle Sam

(14.09.01) - Jeg syns selvfølgelig ikke noe om at sivile og helt uskyldige mennesker blir tatt av dage. Men - jeg må innrømme at jeg i prinsippet syns det er coolt at noen tør å angripe Pentagon! Alt dette pratet om Vestens Fortreffelighet og For The Freedom og... jeg spyr av det. Espe i 22-Pistepirkko har fått mer enn nok av hva de beskriver som "skinnhellighet fra den såkalte sivilisasjonen". Den finske trioen er forresten aktuell med ny plate.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.