22 Pistepirkko: Rally Of Love

Finlands kanskje eneste nålevende eksportartikkel når det gjelder musikk, 22 Pistepirkko er i disse dager ute med sitt niende album. Den særegne trioen fra de dype skoger har denne gangen benyttet seg av litt mer elektroniske hjelpemidler enn tidligere; den største forskjellen fra tidligere er at de benytter trommemaskin, noe som gjør soundet mer moderne og tidsriktig - uten at noen skal være redd for at de har konvertert til dance eller teckno. 22 Pisteperkko er fortsatt et rockeband, basert på fengende låter, mye akkustiske gitarer og ikke minst PK Keränens særegne stemmebruk.


Bandet har vært et undergrunnsfenomen i mange år, men utviklingen har vært ganske radikal de siste åra:

Fra å være et rølpete garagerockband, har de gradvis nærma seg mer tradisjonell pop/rock. De har gjennom de senere år opparbeida seg en relativt solid fanskare også her i Norge, og med albumet "Rally Of Love", er det nok store muligheter for at finnene kan få enda større oppmerksomhet, for her finnes mange små-psykedeliske perler.

For eksempel den første singelen, "This Time"; det vil forundre undertegnede mye, om denne ikke får mye spilletid på Norges største radiostasjoner. Nærmere en hit har trioen i hvert fall aldri vært! En gjennomført delikat innpakket låt, med et refreng som et hvilket som helst band ville drept for.

Andre høydare er den hel-akkustiske "Bloodstopper", som gir et nødvendig pusterom fra rytmeboksene. Om jeg også trekker fram åpningslåta "Quicksand" og den avsluttende "Rally Of Love", vil nok dette firkløveret utgjøre de låtene som blir spilt mest hjemme hos meg i alle fall.

Ikke dermed sagt at resten låtene er rævva, men et par av dem kan fort bli litt stillestående og intetsigende, og da snakker jeg i hovedsak om "D-Day" og "Waiting For The Train", som begge er ganske kjedelige. Ellers er låtmaterialet jevnt over på et høyt nivå, så konklusjonen kan umulig bli annet enn at 22 Pistepirkkos niende album, er deres beste så langt.

(De spiller for øvrig i Trondheim den 29.10, Oslo 30.10, Stavanger 31.10, Bergen 01.11 og Kroa i Bø den 02.11.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

22-Pistepirkko - i bildespesial fra Kontraskjæret

(12.06.22)


22 Pistepirkko: Sjarmerende skrangel

(10.03.08) (Oslo/PULS): Den finske skrangletrioen 22 Pistepirkko har bak seg over 20 år med turnering og plateutgivelser, og selv om bandet nådde Rockefeller-høyder rundt milleniumsskiftet passer det best å oppleve trioens underfundighet på lille John Dee.


22 Pistepirkko: Drops & Kicks

(20.04.05) Det er noen år siden "The Rally Of Love" men den finske trioen 22 Pistepirkko har så visst ikke glemt gamle kunster. 21 år siden sin debut lager fremdeles bandet underfundig og sofistikert pop fra øverste hylle.


Den utrolige hybriden Pistepirkko!

(31.10.01) (Oslo/PULS): De kan vel best beskrives som pop, country, elektro et sted i kryssningspunktet mellom Neil Young, Kraftwerk og Bob hund. Dette er et band som høres bra ut på skive og utrolig fantastisk bra på scenen. Dette er klart årsbeste for mitt vedkommende – faktisk helt fantastisk utrolig bra!


Pistepirkko om Livet, Taliban og Uncle Sam

(14.09.01) - Jeg syns selvfølgelig ikke noe om at sivile og helt uskyldige mennesker blir tatt av dage. Men - jeg må innrømme at jeg i prinsippet syns det er coolt at noen tør å angripe Pentagon! Alt dette pratet om Vestens Fortreffelighet og For The Freedom og... jeg spyr av det. Espe i 22-Pistepirkko har fått mer enn nok av hva de beskriver som "skinnhellighet fra den såkalte sivilisasjonen". Den finske trioen er forresten aktuell med ny plate.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.