John Coltrane: The Olatunji Concert: The Last Live Recording
Hvis han hadde fått leve, ville grensesprengeren John Coltrane fylt 75 år i år. Slik gikk det ikke: Den 17. juli 1967 døde han av leverkreft - 40 år gammel. Knappe tre måneder før han forlot tida, spilte han en konsert i New York som på hans eget initiativ blei tatt opp. Av en eller annen grunn har den aldri blitt gitt ut, men nå finnes den. Dette handler altså om historiske opptak.
På mange måter kan vi snakke om at dette er mesterens siste ord. Sjøl om han spilte én konsert til, i Baltimore 7. mai, og gjorde en plateinnspilling til i studio, 17. mai, så var dette den siste konserten som blei tatt opp. John Coltranes personlige inititaiv til å få tatt opp konserten kan kanskje også tolkes dithen at han skjønte at det bar mot slutten.
John Coltrane (1926-1967) var ikke en mann av mange ord. Den introverte og alltid søkende stilskaperen hadde de siste åra av sitt liv og sin karriere tatt nye steg i sin leiting etter hvem han var og hva han ønska å formidle. Mange har stilt seg og stiller seg fortsatt hoderystende til hvor han lette og hvor han befant seg de siste åra - vi snakker om et uttrykk så sterkt og så heftig at det til tider kan gjøre fysisk ondt å befinne seg i Coltranes nærhet. Mange skjønner ikke at dette kan være den samme kunstneren som bare noen få år tidligere skapte det vakre mesterverket "Ballads"; en stille og forsiktig, men samtidig intens søken.
Både på det personlige og på det musikalske planet var Coltrane på ustoppelig leiting. Han hadde i mange år lett etter sine røtter i både indisk og afrikansk musikk og filosofi, og hans religiøse søken ga seg også utslag i musikken hans, bl.a. på "A Love Supreme".
Mot slutten av livet ga Coltranes søken seg utslag i musikalske rop eller skrik - en søken etter en religiøs, følelsmessig og musikalsk frihet som tilvante rammer og grenser satte en stopper for.
På denne konserten ved Olatunji Center Of African Culture, leda av den nigerianske perkusjonisten og nære Coltrane-vennen Babatunde Olatunji, 23. april 1967, hadde Coltrane med seg sitt mer eller mindre faste band med Rashied Ali på trommer, sin kone Alice Coltrane på piano, Algie DeWitt på batá-tromme, Jimmy Garrison på bass, Pharoah Sanders på tenorsaksofon og høyst sannsynlig Jumma Santos på perkusjon.
Etter en kort live-introduksjon av pianisten Billy Taylor, framfører Coltrane, som spiller både tenor- og sopransaksofon her, & Co to låter på den første av to konserter - den andre blei ikke tatt opp. Først får vi en vel 28 minutters versjon av en afrikansk-brasiliansk folkemelodi som heter "Ogunde", før konserten avsluttes med en av Coltranes favoritt-komposisjoner, "My Favorite Things". La oss si det slik: Denne versjonen ligger noe på sida av Julie Andrews' måte å tolke den på i filmen "Sound Of Music"!
John Coltrane var kommet dit i livet og karriera si at han måtte male musikken sin på et lerett uten rammer - han måtte skape sine soli uten forutbestemte retningslinjer. Dette provoserte mange, og gjør det nok fortsatt, men for meg blir denne konserten nok et bevis på hvilken kompromissløs og unik musikant og - ikke minst - menneske John Coltrane var.
Trane Lives står det å lese på veggene i New York. Tiltredes.
Del på Facebook | Del på Bluesky