En kort innføring i «A Love Supreme»
Fins det en link mellom Chuck Berry, Keith Richards, Miles Davis, Deep Purple – og John Coltrane?
Riff – du kjenner uttrykket? Det er mest kjent fra det musikalske uttrykket vi kaller rock. To av de mest kjente riffene er «Satisfaction» (Rolling Stones) og «Smoke On The Water» (Deep Purple). Mange vil mene alt starta lenge før, med «riffets herre og mester» - Chuck Berry. Si navnet, og du får en lengre forelesning av Petter Baarli hvis han befinner seg i nærheten.
I jazztradisjonen som kalles bebop, var det vanlig å gjøre det sånn: Vi introduserer låta med en liten melodisnutt, så improviserer vi over det samme tema - gjerne inntil alle musikantene har spilt sin solo - før vi avslutter med inngangs-melodien.
Men noen ganger handler det ikke en gang om en liten melodisnutt. Vi snakker om et riff. Miles Davis’ «So What» er av de mest kjente. Han spilte som kjent lenge sammen med saksofonisten John Coltrane – og ‘Trane kom nok opp med det meste kjente riffet innen jazzmusikken.
«A Love Supreme» består av tre toner. Når jeg går til mitt piano, ser partituret sånn ut: F – Ab – F - Bb. En bitteliten figur som gjentas og gjentas – again and again and again, som Status Quo ville sagt. Ut av dette, improviserer John Coltrane verdens beste saksofonsolo!
Nå foreligger «A Love Supreme – The Platinum Collection». Fire timer musikk – altså grunnleggende sett bygd på tre toner. Du som vil dypdykke, kan gå til nettstedet salt-peanuts*.
Den artikkelen bygger på et live-opptak fra Seattle i 1965, et opptak som også er inkludert i «The Platinum Collection». Men du må altså dit – til «The Platinum Collection» - for å få hele historia.
Del på Facebook | Del på Bluesky