Tori Amos: Strange Little Girls

Det er en noe spesiell utgivelse denne merkelige fru Amos gir oss her. Hun har ikke skrevet noen av låtene selv denne gangen – dette er en samling av hennes egne versjoner av andres låter. Alle låtene er imidlertid skrevet av menn, og Amos mener at det gir dem et helt nytt uttrykk når de blir fremført av en kvinne. Det har hun helt rett i. Om en hvilken som helst kvinne hadde klart å gi låtene det uttrykket hun her gjør, er imidlertid tvilsomt.

Av Anonym // 02.10.01

Selv vektlegger Tori tekstene på denne skiva (”Words are like guns”), men det er ikke til å stikke under noe som helst slags møbel at Tori har svingt tryllestaven og gjort ekstremt mye ut av melodier vi kjenner fra før.

Noen steder har hun strippet ned låter til bare stemme og piano – og på mange måter kan dette få fram sangene enda tydeligere. Det beste med denne plata er kanskje det faktum at de fleste låtene er totalt forandret fra originalen! Når man først skal lage en ny versjon av en gammal låt, så hvorfor ikke gjøre akkurat det; lage noe helt nytt?

Lou Reeds "New Age", The Stranglers' "Strange Little Girl" og Tom Waits´ "Time" er alle sammen vidunderlige i Tori Amos´ versjoner. Best er kanskje Eminems "´97 Bonnie & Clyde". Jeg har aldri likt Eminem, men denne versjonen av låta hans er fantastisk! (Kan man slite ut et spor på en CD hvis man spiller det for mye?).

"Enjoy The Silence" av Depeche Mode presenteres her i en mye mer minimalistisk form, og det funker absolutt. "Raining Blood" av Slayer er totalt ugjenkjennelig her; et er nesten umulig å sammenligne de to… "I Don´t Like Mondays" (Boomtown Rats) ruler også.

Det er i det hele tatt en sterk rekke med låter Tori Amos har samlet. Den eneste nedturen er for min del Beatles´ "Happiness Is A Warm Gun". Noen ganger er originalen best…

Jo - dette er en plate de fleste Tori Amos-fans kommer til å fryde seg over.