The Shins: Oh, Inverted World

Tiden forandrer seg. Heldigvis. Derfor er Sub Pop fortsatt et spennende selskap å snuse på når man er sugen på noe nytt å sette i platehylla. Langt unna gutturale band som Mudhoney, Tad og Nirvana finner vi harmonisk popmusikk hos New Mexico-kvartetten The Shins.


I snaut 10 år har de spilt vakker og harmonisk popmusikk, slik Brian Wilson eller Love gjorde på 60-tallet, og som Eric Matthews, Crowded House og Guided By Voices har fulgt opp senere.

The Shins legger ikke skjul på sin forkjærlighet for sommeren 1967, og har tydeligvis ingen planer om å fornye dette uttrykket. De holder seg til sin speilvendte verden, og det er helt greit da Oh, Inverted World har blitt et fint suppliment til overnevnte artister.

De korte melodiene passer inn i det enkle popformatet, uten at de lykkes å lage like minneverdige hits som "Caroline No" og "This House Is Not A Motel".

Til gjengjeld har dette blitt en helhetlig utgivelse, med stram og klar produksjon og låter uten merkbare svakhetstegn. Er du tilhenger av tidløs popmusikk vil det bli vanskelig å komme unna Oh, Inverted World.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


The Shins: Port Of Morrow

(10.04.12) Et nytt album fra The Shins er ikke hverdagskost, for å si det mildt. Gruppas tre første album har vært suverene, så forventningene var høye da "Port Of Morrow" meldte sin ankomst.


Nytt album fra The Shins i januar

(17.11.06) Det herlige bandet The Shins er endelig klare med sitt tredje album. Etter de to knallsterke skivene "Oh, Inverted World" og "Chutes Too Narrow" har dette tredjealbumet latt vente på seg, men nå er releasedatoen klar.


The Shins: Chutes Too Narrow

(09.05.04) Det er ikke spørsmål om The Shins har laget årets beste låt. Spørsmålet er hvilken av melodiene som trekker det lengste strået i rockepressens årskavalkader i desember.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.