The Shins: Oh, Inverted World

Tiden forandrer seg. Heldigvis. Derfor er Sub Pop fortsatt et spennende selskap å snuse på når man er sugen på noe nytt å sette i platehylla. Langt unna gutturale band som Mudhoney, Tad og Nirvana finner vi harmonisk popmusikk hos New Mexico-kvartetten The Shins.


I snaut 10 år har de spilt vakker og harmonisk popmusikk, slik Brian Wilson eller Love gjorde på 60-tallet, og som Eric Matthews, Crowded House og Guided By Voices har fulgt opp senere.

The Shins legger ikke skjul på sin forkjærlighet for sommeren 1967, og har tydeligvis ingen planer om å fornye dette uttrykket. De holder seg til sin speilvendte verden, og det er helt greit da Oh, Inverted World har blitt et fint suppliment til overnevnte artister.

De korte melodiene passer inn i det enkle popformatet, uten at de lykkes å lage like minneverdige hits som "Caroline No" og "This House Is Not A Motel".

Til gjengjeld har dette blitt en helhetlig utgivelse, med stram og klar produksjon og låter uten merkbare svakhetstegn. Er du tilhenger av tidløs popmusikk vil det bli vanskelig å komme unna Oh, Inverted World.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


The Shins: Port Of Morrow

(10.04.12) Et nytt album fra The Shins er ikke hverdagskost, for å si det mildt. Gruppas tre første album har vært suverene, så forventningene var høye da "Port Of Morrow" meldte sin ankomst.


Nytt album fra The Shins i januar

(17.11.06) Det herlige bandet The Shins er endelig klare med sitt tredje album. Etter de to knallsterke skivene "Oh, Inverted World" og "Chutes Too Narrow" har dette tredjealbumet latt vente på seg, men nå er releasedatoen klar.


The Shins: Chutes Too Narrow

(09.05.04) Det er ikke spørsmål om The Shins har laget årets beste låt. Spørsmålet er hvilken av melodiene som trekker det lengste strået i rockepressens årskavalkader i desember.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.