The Shins: Oh, Inverted World

Tiden forandrer seg. Heldigvis. Derfor er Sub Pop fortsatt et spennende selskap å snuse på når man er sugen på noe nytt å sette i platehylla. Langt unna gutturale band som Mudhoney, Tad og Nirvana finner vi harmonisk popmusikk hos New Mexico-kvartetten The Shins.


I snaut 10 år har de spilt vakker og harmonisk popmusikk, slik Brian Wilson eller Love gjorde på 60-tallet, og som Eric Matthews, Crowded House og Guided By Voices har fulgt opp senere.

The Shins legger ikke skjul på sin forkjærlighet for sommeren 1967, og har tydeligvis ingen planer om å fornye dette uttrykket. De holder seg til sin speilvendte verden, og det er helt greit da Oh, Inverted World har blitt et fint suppliment til overnevnte artister.

De korte melodiene passer inn i det enkle popformatet, uten at de lykkes å lage like minneverdige hits som "Caroline No" og "This House Is Not A Motel".

Til gjengjeld har dette blitt en helhetlig utgivelse, med stram og klar produksjon og låter uten merkbare svakhetstegn. Er du tilhenger av tidløs popmusikk vil det bli vanskelig å komme unna Oh, Inverted World.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


The Shins: Port Of Morrow

(10.04.12) Et nytt album fra The Shins er ikke hverdagskost, for å si det mildt. Gruppas tre første album har vært suverene, så forventningene var høye da "Port Of Morrow" meldte sin ankomst.


Nytt album fra The Shins i januar

(17.11.06) Det herlige bandet The Shins er endelig klare med sitt tredje album. Etter de to knallsterke skivene "Oh, Inverted World" og "Chutes Too Narrow" har dette tredjealbumet latt vente på seg, men nå er releasedatoen klar.


The Shins: Chutes Too Narrow

(09.05.04) Det er ikke spørsmål om The Shins har laget årets beste låt. Spørsmålet er hvilken av melodiene som trekker det lengste strået i rockepressens årskavalkader i desember.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.