Coldplay forever!

(Kristiansand/PULS): Kjære venner, her kommer alvorlig mente meldinger. Coldplay er det første bandet jeg har hørt på denne sida av U2 (jeg har enda til gode å se Travis live) – som kan bli like store som… U2. Konserten de gjennomførte på Idrettsplassen på Odderøya var en rå maktdemonstrasjon i øvelsen "hvordan få publikum til å elske deg, gjennom utelukkende å gjøre det du sjøl vil." Fantastisk. Ord blir fattige.

---

Coldplay / /

Av Arild Rønsen // 05.07.01

---

Chris Martin viser seg som en ytterst sjarmerende og utadvendt scenepersonlighet. Mye er gjort, når du kommer fra Storbritannia, og åpner slik:

- Hey, I love you, vakre norske folk!

De åpner med "Shiver", og Martin synger falsett som ingen før ham har sunget falsett – Lars Lillo-Stenberg inkludert.

Coldplay spiller en type evigvarende pop/rock; hvilken magi som ligger i to gitarer, bass og trommer! Og kraften blir ikke mindre av at den ene gitaren som regel er akustisk.

Man må, nettopp, til The Edge – for å finne gitarer som bare klinger og klinger og klinger... på samme måte som de gitarene Jon Buckland og Chris Martin tryller fram.

Pop-musikkens verden er et mysterium: Tenk at det ikke er mer enn tre år siden denne gjengen, som møtte hverandre i studiedagene, ga ut to EP´er – "The Safety EP" og "Brothers And Sisters EP" – som ble pressa i usle 500 ex. hver!

Martin trekker fram et manus, og leser:

- Takk for at dere kom!

Det er klart for "Don´t Panic", og så – "Beautiful World". Chris Martin drar fram munnspillet, og stemninga er… elektrisk, her ute i det fri.

Det er helt utrolig hvordan Coldplay makter å trollbinde et stadion-type publikum, i strålende solskinn – med i utgangspunktet så stillferdig og ettertenksom musikk.

Legg forresten merke til trickset med munnspillet; Alanis Morissette gjorde det samme. Instrumentet ser definitivt ut til å overleve, som stemningsskaper, for generasjoner i etterkant av Mick Jagger og Bob Dylan.

"Spies" følger, og dommeren har for lengst blåst for hjemmesier på bortebane. Chris Martin hopper rundt, i pur glede, i et par Adidas fotballstøvler som forteller alt om opphavet på den spillgærne fotballøya.

Han introduserer:

- This is called… "Bohemian Rhapsody"!

Og ja, den kan komme til å bli like klassisk som Queen-hit´en: "Trouble". Hvem er det som ikke kan disse linjene nå?

I never meant to cause you trouble
I never meant to do you wrong

COLDPLAY: De neste U2! ( )

Chris Martin sitter nå selvfølgelig bak pianoet.

- Vi høre dere like denne sangen!, mener Martin – og, såvidt jeg husker, er det "We Never Change" han serverer.

Han unnskylder seg for å "måtte spille" et par-tre nye låter – "fordi vi har jo faktisk bare én LP ute…". Det gjør ingenting for oss der ute, minst 8000 i tallet. Låtene er fine som bare det, og snart får vi "Yellow".

- Takk, vakre piker… thanx for having us!

Vi sender de mest inderlig mente takksigelser i retur. Takk, Coldplay! For den klart mest oppløftende konserten så langt under årets festival!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky