Coldplay – og elva renner stille og rolig
De er i dag verdens største pop/rock-band. Men har de noe å melde?
Jeg husker tilbake til 2000, da jeg fikk tak i «Parachutes» - debutalbumet til Coldplay. Det inneholdt både «Yellow» og «Trouble». Bedre pop/rock er det vanskelig å lage, tenkte jeg – og hadde etter min mening rett.
Coldplay er stadig vekk et helt utenom-det-vanlige kjempegodt pop/rock-band. Men de har mista the edge. Chris Martin er ikke lenger i stand til å komme opp med de virkelig gode melodiene, og alt låter bare alt for … ordinært.
Det er ikke tilfeldig at jeg tipper Chris Martin er den opphavsmannen som casher inn mest fra spillinger i «Ukeslutt» og fotballsendingene på NRK radio. Coldplay provoserer ingen, og for all del – en urolig verden kan ha bruk for denne typen band.
Med U2 og Bono i dvale, er Coldplay og Chris Martin konger på haugen i dette sjanger/stadion-formatet. Bandet er ute på en mangeårig turné, som skal toppes med 10 konserter på Wembley. Rekord, nesten en million tilskuere. Mer enn Take That og Taylor Swift. Som stadion-band – utenom metal-sjangeren - har de nå kanskje bare konkurranse av War On Drugs; et i mine ører mye mer interessant band.
Chris Martin er spesialist på midtempo-låter. Ikke for sakte - og for all del ikke for fort! – bare sånn avslappende rolig. Husker du Pink Floyd?
«Moon Music» åpner helt i tråd med Pink Floyd; en intro som i live-sammenheng sikkert kan vare i et kvarter. Fulgt av rolig og sjelfull sang, til tonene av veldig enkle akkordrekker. Sånne som vår fremragende musikkformidler Wolfgang Plagge spiser mens morgenkaffen koker.
Jeg veit faktisk litt om dette. Har spilt i en del begravelser der det skal være musikk før og etter seremonien; når folket kommer inn i kirken og når folket forlater kirken. Hvis du tar det stille og rolig som pianist, handler det da mest om å vite at etter C-dur kommer a-moll eller F-dur eller G-dur. Tonene flyter av seg sjøl, og roen senker seg i kirkerommet.
I denne øvelsen er Chris Martin den store herre og mester. Han evner fortsatt å sette gode melodier til det enkle akkordskjemaet – men ikke på langt så godt som for 20 år siden. Og jeg bytter spor når han går Aviici i næringa.
Jeg har ikke tellinga, men noterer at Chris Martin mener det må være stopp etter at de om noen år skal ha gitt ut sitt 12. studioalbum. Det er muligens en fornuftig avgjørelse.
Er «Moon Music» verdt å låne øre til? Ja – hvis du er i humør for total avslapping; når du vil ha fred og ro og bare la tankene fly. Det er kanskje uærbødig å kalle det muzak. Men det er ikke så langt unna.
Del på Facebook | Del på Bluesky