Tito Puente: Puente Caliente!

Da Tito Puente gikk ut av tida 31. mai i fjor mista latinjazzen en av sine aller største utøvere. Musikken hans vil sjølsagt ikke forsvinne på noen som helst måte, og denne dobbelt-CD-en med to av hans sentrale utgivelser fra slutten av 80-tallet forteller oss både hvem han var og hvor tidløs musikken hans er.


I løpet av sine 77 år har nede blant oss oppnådde Tito Puente legendestatus. Om det var timbales, vibrafon, marimba, ymse perkusjon eller kanskje hans viktigste instrument, orkesteret, han "spilte", så var det med en ekthet og personlighet som sørga for at han oppnådde en enorm popularitet over store deler av kloden.

Tito Puente gikk under klengenavnet El Rey - Kongen på godt norsk. Det forteller sjølsagt det meste om hvilken standing han hadde innen miljøet og denne samlinga sier oss det meste om hvorfor.

"Un Poco Loco" - tittellåta er henta fra jazzgeniet Bud Powells bok, er CD nummer en og blei spilt inn i 1986. Det var Puentes innspilling nummer 97 - før han la inn årene, eller rettere sagt stikkene, rundet han 100 med god margin. Vi møter sjefen som leder for både en oktett og for sitt berømte storband. Repertoaret består av kjente jazzlåter som "Prelude To A Kiss" og "Killer Joe", i tillegg til en rekke original-komposisjoner av Puente. Uansett har Puente satt sitt bumerke på musikken enten i bolero-form, cha-cha-cha eller andre latinske sjangre og i alle slags tempi.

CD nummer to blei spilt inn i 1987, og sjøl om Puente var godt oppe i 60-åra, avtok han ikke i intensitet eller i evne til å swinge. Mer groovy og mer sensuell enn han var i perioden rundt "Sensación" var vel neppe mambo-kongen, salsa-kongen eller hva han enn blei kalt underveis. Her møter vi han med oktett og med vibrafonisten Terry Gibbs som gjest på et par spor.

Repertoaret er på mange måter satt sammen på samme vis som på den andre CD-en: I tillegg til Puentes saker blir vi også her eksponert for jazzklassikere som Monks "`Round Midnight", Duke Jordans "Jordu" og Chick Coreas "Spain". De som er i tvil om slikt materiale egner seg i latinjazz-tapning, trenger bare å låne ett øre til disse versjonene.

De som har gått glipp av disse Puente-innspillingene får her en fin mulighet til å sikre seg begge til en rimelig penge, mens de som aldri har hørt Tito Puente får muligheten til et førstemøte de neppe vil glemme. Viva El Rey!!!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tito Puente i 6-CDers-boks

(16.10.00) Latinjazz-pionéeren Tito Puente, som døde etter en hjerteoperasjon i slutten av mai i år, blir nå hedra av RCA. De gir ut boksen 'The Complete RCA Recordings 1949-60', den 24. oktober.


Tito Puente døde av kokain?

(23.06.00) Nære venner av mambo-kongen Tito Puente, som døde i slutten av mai, 77 år gammel, påstår hans daglige kokain-forbruk de siste 40, var en medvirkende dødsårsak.


Tito Puente død

(03.06.00) Tito Puente, pionér og guru innen Latin-jazz, døde onsdag i New York etter å ha gått igjennom en hjerteoperasjon. Han ble 77 år.


Tito Puente: Carnival

(05.01.00) Mot slutten av årtusenet var bl.a. latinmusikkens framvekst i alle avskygninger noe av det mest oppsiktsvekkende. Nye navn dukka opp på både pop-, rock- og jazzfronten med klare røtter i latinmusikken. En av dem som har lagt grunnlaget for det som skjedde og fortsatt skjer er utvilsomt 76 år gamle Tito Puente – av mange sett på som den moderne latinmusikkens far.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.