Tito Puente: Carnival

Mot slutten av årtusenet var bl.a. latinmusikkens framvekst i alle avskygninger noe av det mest oppsiktsvekkende. Nye navn dukka opp på både pop-, rock- og jazzfronten med klare røtter i latinmusikken. En av dem som har lagt grunnlaget for det som skjedde og fortsatt skjer er utvilsomt 76 år gamle Tito Puente – av mange sett på som den moderne latinmusikkens far.


Veteranen Carlos Santana blei denne uka nominert til ikke mindre enn ti – 10 – Grammy-priser. Vi snakker om en ny megastatus for denne latinrockeren som med ”Supernatural” så avgjort har fått en ny vår. Mange trodde da han sto på scena i Molde for under to år siden at Santana definitivt var over middagshøyden. Mer feil var det vel ikke mulig å ta.

Mange trodde, og tror kanskje den dag i dag, at Santana var mannen som danna grunnlaget for latinrocken. Feil igjen. Da Santana lanserte sitt berømte ”Abraxas”-album i 1970 var det ”Oye Como Va” som blei den store hitlåta, og som av mange blir regna som Santanas kjenningsmelodi til dags dato. Hvor han hadde funnet låta? Hos en av sine viktigste inspirasjonskilder – Tito Puente, sjølsagt. ”Oye Como Va” er en av de 36 låtene vi finner på denne dobbelte samle-cden fra latinsjefen gjennom flere tiår som fortsatt er still going strong.

Puente blei født i New York i 1923 av foreldre fra Puerto Rico. Denne smeltedigelen av en by blei avgjørende for hva slags musikk Puente blei betatt av og ønska å skape. Han har hatt mange tilnavn opp gjennom karriera, men El Rey – kongen på godt norsk – sier vel det meste om hans status. En ulykke førte til at musikk blei hans levevei, ikke dans, og det skal vi alle være svært glade for.

I 1936 blei han med i Noro Morales´ orkester, og i 1941 tok han spranget opp til den aller største på den tida, Machito. Timbales har hele tida vært Puentes hovedinstrument, men han har også spilt (og spiller til dels fortsatt) vibrafon, saxofon, congas og bongos. Sitt eget band starta Puente for rundt 50 år sida, og uten stans har han vært i førersetet i latinmusikken og alle dens greiner - noe vi får gode eksempler på her: Musikken er nemlig henta fra store deler av Puentes karriere og mange forskjellige band.

De siste par tiåra har jazzbiten av latinuttrykket hatt en sentral plass i Tito Puentes karriere. Med sitt eget Latin Ensemble har han vunnet to Grammy-priser, henholdsvis i 1984 og 1991. Denne samlinga har litt av det også – bl.a. en fyrrig versjon av Ellingtons storhit ”Caravan”, men både salsa, cha cha cha, pachanga og boogaloo og mange andre tropiske frukter har funnet sin naturlige plass. Ellers er dette en fin oppsummering av hva Tito Puente og dermed også hva moderne latinmusikk er og har vært i store deler av det forrige århundret - og hvor grunnlaget for det meste av morgendagens latinmusikk befinner seg.

Sjelden har det vært så stor grunn til å glede seg over en ankelskade i ung alder.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tito Puente: Puente Caliente!

(05.06.01) Da Tito Puente gikk ut av tida 31. mai i fjor mista latinjazzen en av sine aller største utøvere. Musikken hans vil sjølsagt ikke forsvinne på noen som helst måte, og denne dobbelt-CD-en med to av hans sentrale utgivelser fra slutten av 80-tallet forteller oss både hvem han var og hvor tidløs musikken hans er.


Tito Puente i 6-CDers-boks

(16.10.00) Latinjazz-pionéeren Tito Puente, som døde etter en hjerteoperasjon i slutten av mai i år, blir nå hedra av RCA. De gir ut boksen 'The Complete RCA Recordings 1949-60', den 24. oktober.


Tito Puente døde av kokain?

(23.06.00) Nære venner av mambo-kongen Tito Puente, som døde i slutten av mai, 77 år gammel, påstår hans daglige kokain-forbruk de siste 40, var en medvirkende dødsårsak.


Tito Puente død

(03.06.00) Tito Puente, pionér og guru innen Latin-jazz, døde onsdag i New York etter å ha gått igjennom en hjerteoperasjon. Han ble 77 år.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.