Orango: Something Good

Norske Orango som nylig spilte på den vellykkede T-banefestivalen i hovedstaden, er ute med en 5-spors EP som har fått tittelen Something Good. Som så mange andre, har Orango kastet seg på den gitarbaserte "seventies"-bølgen som ikke legger skjul på at inspirasjonen hentes fra musikken 30-40 år tilbake i tid.


Sjefs-Orango Helge Bredeli Kanck har skrevet alle låtene på EPen, og det er også han som står for hovedvokalen. Derfor er det litt synd å registrere at nok ett norsk band lider av det jeg vil kalle Greni-syndromet. Som vi alle vet, Øystein Greni er sjef i Big Bang, men han er ikke alene om å høres ut som Øystein Greni! Bredeli Kancks vokal er slående lik, som snytt ut av Grenis nese faktisk, og det er ikke bare positivt.

Greni og også Bredeli Kanck har en noe anstrengt måte å synge på, det føles inneklemt og ikke spesielt løssluppent, til tross for at melodiene rocker. En annen ting er engelskuttalelsen, som dessverre heller ikke er bra. I mine ører er det av stor betydning at en vokalist som synger på engelsk, synger bra engelsk, ellers får det fort et ungdomsskole-preg over seg, og derav også et tap av troverdighet.

Dette skrives ikke med et ønske om å drite ut verken Big Bang eller Orango, som begge er fremadstormende band med dyktige musikere og fengende låter. Det føles dog riktig å påpeke det i en anmeldelse.

Something Good åpner med tittelkuttet, en små-rocka låt med et gjennomgående fengende gitar-tema og Abba-linja Something Good Is Happening, I’m Sure You Agree. Låta er bra den, men kunne kanskje vært fuzza opp litt?

Låtene er alle bygd opp etter samme modell med straight forward- gitarrock, noe som kanskje blir litt kjedelig. Men låtene har absolutt kvaliteter i seg til å utvikles videre. Det mest interessante sporet er på bare 22 sekunder, og har fått navnet "Mind And Money Outtake". Hvorfor ikke gjøre låta fire minutter lenger? Den høres virkelig lovende ut.

Avslutninga med "High Style" bringer tankene tilbake til Deep Purple, uten at Orango når helt opp til de gamle heltene i denne omgang. But keep on workin’! Så skal det bli spennende å se om de har utviklet soundet mer på sin kommende debutskive - som vel kan antas å være rundt hjørnet?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(14.03.01) (Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.