Orango: Something Good

Norske Orango som nylig spilte på den vellykkede T-banefestivalen i hovedstaden, er ute med en 5-spors EP som har fått tittelen Something Good. Som så mange andre, har Orango kastet seg på den gitarbaserte "seventies"-bølgen som ikke legger skjul på at inspirasjonen hentes fra musikken 30-40 år tilbake i tid.


Sjefs-Orango Helge Bredeli Kanck har skrevet alle låtene på EPen, og det er også han som står for hovedvokalen. Derfor er det litt synd å registrere at nok ett norsk band lider av det jeg vil kalle Greni-syndromet. Som vi alle vet, Øystein Greni er sjef i Big Bang, men han er ikke alene om å høres ut som Øystein Greni! Bredeli Kancks vokal er slående lik, som snytt ut av Grenis nese faktisk, og det er ikke bare positivt.

Greni og også Bredeli Kanck har en noe anstrengt måte å synge på, det føles inneklemt og ikke spesielt løssluppent, til tross for at melodiene rocker. En annen ting er engelskuttalelsen, som dessverre heller ikke er bra. I mine ører er det av stor betydning at en vokalist som synger på engelsk, synger bra engelsk, ellers får det fort et ungdomsskole-preg over seg, og derav også et tap av troverdighet.

Dette skrives ikke med et ønske om å drite ut verken Big Bang eller Orango, som begge er fremadstormende band med dyktige musikere og fengende låter. Det føles dog riktig å påpeke det i en anmeldelse.

Something Good åpner med tittelkuttet, en små-rocka låt med et gjennomgående fengende gitar-tema og Abba-linja Something Good Is Happening, I’m Sure You Agree. Låta er bra den, men kunne kanskje vært fuzza opp litt?

Låtene er alle bygd opp etter samme modell med straight forward- gitarrock, noe som kanskje blir litt kjedelig. Men låtene har absolutt kvaliteter i seg til å utvikles videre. Det mest interessante sporet er på bare 22 sekunder, og har fått navnet "Mind And Money Outtake". Hvorfor ikke gjøre låta fire minutter lenger? Den høres virkelig lovende ut.

Avslutninga med "High Style" bringer tankene tilbake til Deep Purple, uten at Orango når helt opp til de gamle heltene i denne omgang. But keep on workin’! Så skal det bli spennende å se om de har utviklet soundet mer på sin kommende debutskive - som vel kan antas å være rundt hjørnet?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(14.03.01) (Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.