The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock
(Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.
The Noise Conspiracy, The Beatbandits, Orango / /
THE BEATBANDITS
Men først skulle vi høre to norske band, The Beatbandits og Orango. Førstnevnte kommer fra Tønsberg, og har røtter i indiepop-scenen som sto sterkt i byen på midten av 90-tallet og utover. Gutta spillte tidligere i pop-bandet Sliwo, som med åra har gitt dem god erfaring og spilleferdigheter. Nå har musikken deres fått et tydelig 70 tall-preg, noe som flere band i Norge har latt gå utover sin spillestil den siste tiden.
 BEAT BANDITS: Fantasiløst (Foto: Hai Nguyen Dinh) |
Bandittene rocka, men dessverre var det lite utenom de utslitte grensene av denne sjangeren. Soloer, dress, og fantasiløs rock & roll var det vi ble servert. Jeg sto bare trøkte foran scenen. Dette var kjedelig.
ORANGO
Orango startet etter kort tid etter det første oppvarmingsbandet, og fulgte stort sett i samme gata. 70-talls-inspirert rock med tidvis driv, og litt kjeller-følelse. Flinke var dem til å spille, men det holder ikke for et band som spiller steinalder-inspirert rock i 2001. Med mindre du digger Beatles og synes det er greit nok bare musikken har driv og klisjeer, så kan jeg på ingen måte gå god for dette bandet.
Klokka hadde begynt å bli mye, og før jeg visste ordet av det, hadde faktisk kjellern på So What! blitt fylt opp med masse mennesker, og i et øyeblikk, føltes det ut som lørdag igjen.
THE NOISE CONSPIRACY
Svenskene startet brått opp da de først kom på scenen, og en kunne føle Dennis Lyxzens energi så å si fra starten av. The Noise Conspiracy var litt uheldige og klarte å ryke en basstreng tidlig i første låta, men rutinerte som dette bandet er, klarte de å holde showet i gang mens utskifting av strenger foregikk. Og straks alt var på plass, var det rock for full guffe i svensk stil.
Scene-showet hadde en dynamikk som kunne minne om Refuseds, som er Dennis Lyxzens forrige band. Men på grunn av musikalske forskjeller, ble det visuelle ikke like sterkt som i dagene med Refused, dengang publikummere badet i hverandre, og det var full kaos på scenen. Men det var heller ikke dette jeg kom for. For med sin Make Up-aktige rock gav The Noise Conspiracy ett knallshow som så ut til å overbevise store deler av publikumet, og deriblandt meg selv. Slagere fra deres Survival Sickness-12" slo hardt igjennom og det ble til tider også bra med liv i piten.
 THE NOISE CONPIRACY: Action Pack! (Foto: Hai Nguyen Dinh) |
Mellom låtene ble det også rom for preik fra scenen. Hva som ble sagt hadde jeg stort sett ikke sjans til å få med meg på grunn av støy fra andre bandmedlemmer og lystige konsertdeltakere. Jeg går ut fra at det ble snakket om en eller annen kommende revolusjon, og ellers litt diverse som: - Hvordan er formen i dag?, - Er dere klare for å rocke?, osv.
Det var absolutt et ålreit søndagshow, og det passet også bra som tilbake til jorda-konsert etter Mayhem kvelden før.
Del på Facebook | Del på Bluesky