Ikke akkurat bimbo-musikk

(Bergen/PULS): Thee Ultra Bimboos, som ble stiftet i Helsinki 1994, består av fire finske jenter. De har bygd seg opp et relativt stort navn etter intense turneer med skarpe konserter. Musikken kan best beskrives som frekk og freidig garasjerock. Fredag kveld gjestet de Bergen og Hulen. Og til tross for elendig promotering av konserten fra Hulens side, var det gamle tilfluktsrommet godt besøkt denne kvelden.


Thee Ultra Bimboos / /


Nesten en halvtime etter midnatt kjører Thee Ultra Bimboos i gang konserten med "95% Fake". Ikledd lårkorte, trange kjoler, cowboyhatter og solbriller, er de akkurat så sexy og mystiske som rockeartister skal være.

- It’s Friday, let’s Party!, hyler vokalisten. Og ja, slik ble det.

De finske jentene gir jernet fra første stund, men en grøtete lyd og en forferdelig feedback gjør de første tre sangene til en kjedelig affære. Men feedbacken fjernes, og etter hvert kan man faktisk høre vokalen også. Flotte greier. Og da klarer jentene å løfte publikum flere hakk. Det hoppes, danses, jubles og svettes. Kvelden begynner her. Vi går ned på kne, og hyler av fryd og glede.

Thee Ultra Bimboos gir oss akkurat det vi vil ha, sexy og svett kompromissløs rock. Så da får vi heller la gå at musikken blir litt ensformig. For disse jentene gir virkelig av seg selv, minst like mye som de tøffeste guttene i klassen.

Her blir vi servert gnistrende gitarsoloer, beinharde bassriff, og tunge, treffsikre toner fra trommene. Og på toppen av det hele, en vokalist i toppform. Hun hyler, smører og sjarmerer. Hele tiden følger publikum intenst med på hva som bandet foretar seg.

Det er med rockekonserter som med fotballkamper, det er viktig at hele laget gir alt de makter i to omganger. Her kommer dessverre Thee Ultra Bimboos til kort. Etter en snau omgang, hvor de virkelig har peiset på, går de inn i garderoben.

Når de så kommer ut igjen, er det bare for å spille ut tilleggstiden, noe som bare skulle mangle, med tanke på den heller trauste åpningen av showet. Hadde Thee Ultra Bimboos holdt ut i 2 x 45 minutt, kunne denne konserten blir virkelig, virkelig stor.

Thee Ultra Bimboos er bandet du bør se, hvis du vil se garasjerock som er skarp i kantene. Høydepunktene var mange, men særlig cover’n av Twisted Sisters "We’re Not Gonna Take It!" var stor. Og med sanger som "Black Mustang", "Pussycat Drive", "Jukka Perkele!" og "PMS 666 (No Man’s No)" kunne dette aldri bli kjedelig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


Femi Pub-bimboer

(11.09.00) Ikke uventa var det stinn brakke på Last Train i det den finske jentekvartetten Thee Ultra Bimboos entra scenen nærmere midnatt i går. De få som opplevde den første konserten deres på Custom tidligere i år, hadde tydeligvis gjort jobben når det gjaldt å spre ordet om hvilket inntrykk de hadde etterlatt seg.


Superbimboer i by'n!

(09.09.00) De sammenliknes med ren Whiskey og har turnébussen fylt opp av Dead Moon, Cramps og Stooges-plater. Finske Thee Ultra Bimboos er nå i ferd med å legge Norge for sine høyhælte lakkstøvletter. Søndag står hovedstaden og Last Train for tur.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.