Ikke akkurat bimbo-musikk

(Bergen/PULS): Thee Ultra Bimboos, som ble stiftet i Helsinki 1994, består av fire finske jenter. De har bygd seg opp et relativt stort navn etter intense turneer med skarpe konserter. Musikken kan best beskrives som frekk og freidig garasjerock. Fredag kveld gjestet de Bergen og Hulen. Og til tross for elendig promotering av konserten fra Hulens side, var det gamle tilfluktsrommet godt besøkt denne kvelden.


Thee Ultra Bimboos / /


Nesten en halvtime etter midnatt kjører Thee Ultra Bimboos i gang konserten med "95% Fake". Ikledd lårkorte, trange kjoler, cowboyhatter og solbriller, er de akkurat så sexy og mystiske som rockeartister skal være.

- It’s Friday, let’s Party!, hyler vokalisten. Og ja, slik ble det.

De finske jentene gir jernet fra første stund, men en grøtete lyd og en forferdelig feedback gjør de første tre sangene til en kjedelig affære. Men feedbacken fjernes, og etter hvert kan man faktisk høre vokalen også. Flotte greier. Og da klarer jentene å løfte publikum flere hakk. Det hoppes, danses, jubles og svettes. Kvelden begynner her. Vi går ned på kne, og hyler av fryd og glede.

Thee Ultra Bimboos gir oss akkurat det vi vil ha, sexy og svett kompromissløs rock. Så da får vi heller la gå at musikken blir litt ensformig. For disse jentene gir virkelig av seg selv, minst like mye som de tøffeste guttene i klassen.

Her blir vi servert gnistrende gitarsoloer, beinharde bassriff, og tunge, treffsikre toner fra trommene. Og på toppen av det hele, en vokalist i toppform. Hun hyler, smører og sjarmerer. Hele tiden følger publikum intenst med på hva som bandet foretar seg.

Det er med rockekonserter som med fotballkamper, det er viktig at hele laget gir alt de makter i to omganger. Her kommer dessverre Thee Ultra Bimboos til kort. Etter en snau omgang, hvor de virkelig har peiset på, går de inn i garderoben.

Når de så kommer ut igjen, er det bare for å spille ut tilleggstiden, noe som bare skulle mangle, med tanke på den heller trauste åpningen av showet. Hadde Thee Ultra Bimboos holdt ut i 2 x 45 minutt, kunne denne konserten blir virkelig, virkelig stor.

Thee Ultra Bimboos er bandet du bør se, hvis du vil se garasjerock som er skarp i kantene. Høydepunktene var mange, men særlig cover’n av Twisted Sisters "We’re Not Gonna Take It!" var stor. Og med sanger som "Black Mustang", "Pussycat Drive", "Jukka Perkele!" og "PMS 666 (No Man’s No)" kunne dette aldri bli kjedelig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


Femi Pub-bimboer

(11.09.00) Ikke uventa var det stinn brakke på Last Train i det den finske jentekvartetten Thee Ultra Bimboos entra scenen nærmere midnatt i går. De få som opplevde den første konserten deres på Custom tidligere i år, hadde tydeligvis gjort jobben når det gjaldt å spre ordet om hvilket inntrykk de hadde etterlatt seg.


Superbimboer i by'n!

(09.09.00) De sammenliknes med ren Whiskey og har turnébussen fylt opp av Dead Moon, Cramps og Stooges-plater. Finske Thee Ultra Bimboos er nå i ferd med å legge Norge for sine høyhælte lakkstøvletter. Søndag står hovedstaden og Last Train for tur.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.