Ikke akkurat bimbo-musikk

(Bergen/PULS): Thee Ultra Bimboos, som ble stiftet i Helsinki 1994, består av fire finske jenter. De har bygd seg opp et relativt stort navn etter intense turneer med skarpe konserter. Musikken kan best beskrives som frekk og freidig garasjerock. Fredag kveld gjestet de Bergen og Hulen. Og til tross for elendig promotering av konserten fra Hulens side, var det gamle tilfluktsrommet godt besøkt denne kvelden.


Thee Ultra Bimboos / /


Nesten en halvtime etter midnatt kjører Thee Ultra Bimboos i gang konserten med "95% Fake". Ikledd lårkorte, trange kjoler, cowboyhatter og solbriller, er de akkurat så sexy og mystiske som rockeartister skal være.

- It’s Friday, let’s Party!, hyler vokalisten. Og ja, slik ble det.

De finske jentene gir jernet fra første stund, men en grøtete lyd og en forferdelig feedback gjør de første tre sangene til en kjedelig affære. Men feedbacken fjernes, og etter hvert kan man faktisk høre vokalen også. Flotte greier. Og da klarer jentene å løfte publikum flere hakk. Det hoppes, danses, jubles og svettes. Kvelden begynner her. Vi går ned på kne, og hyler av fryd og glede.

Thee Ultra Bimboos gir oss akkurat det vi vil ha, sexy og svett kompromissløs rock. Så da får vi heller la gå at musikken blir litt ensformig. For disse jentene gir virkelig av seg selv, minst like mye som de tøffeste guttene i klassen.

Her blir vi servert gnistrende gitarsoloer, beinharde bassriff, og tunge, treffsikre toner fra trommene. Og på toppen av det hele, en vokalist i toppform. Hun hyler, smører og sjarmerer. Hele tiden følger publikum intenst med på hva som bandet foretar seg.

Det er med rockekonserter som med fotballkamper, det er viktig at hele laget gir alt de makter i to omganger. Her kommer dessverre Thee Ultra Bimboos til kort. Etter en snau omgang, hvor de virkelig har peiset på, går de inn i garderoben.

Når de så kommer ut igjen, er det bare for å spille ut tilleggstiden, noe som bare skulle mangle, med tanke på den heller trauste åpningen av showet. Hadde Thee Ultra Bimboos holdt ut i 2 x 45 minutt, kunne denne konserten blir virkelig, virkelig stor.

Thee Ultra Bimboos er bandet du bør se, hvis du vil se garasjerock som er skarp i kantene. Høydepunktene var mange, men særlig cover’n av Twisted Sisters "We’re Not Gonna Take It!" var stor. Og med sanger som "Black Mustang", "Pussycat Drive", "Jukka Perkele!" og "PMS 666 (No Man’s No)" kunne dette aldri bli kjedelig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


Femi Pub-bimboer

(11.09.00) Ikke uventa var det stinn brakke på Last Train i det den finske jentekvartetten Thee Ultra Bimboos entra scenen nærmere midnatt i går. De få som opplevde den første konserten deres på Custom tidligere i år, hadde tydeligvis gjort jobben når det gjaldt å spre ordet om hvilket inntrykk de hadde etterlatt seg.


Superbimboer i by'n!

(09.09.00) De sammenliknes med ren Whiskey og har turnébussen fylt opp av Dead Moon, Cramps og Stooges-plater. Finske Thee Ultra Bimboos er nå i ferd med å legge Norge for sine høyhælte lakkstøvletter. Søndag står hovedstaden og Last Train for tur.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!