Elbow: Asleep In The Back

For min del var dette møtet med britiske Elbow en veldig positiv overraskelse. De har allerede rukket å bli utropt til det nye store i UK, og kanskje ikke uten grunn. Dette er heldigvis ikke enda et Oasis med sutre-vokal og fattig arbeiderklassebakgunn-image. Elbow er et stillfarent band, men de har definitivt mye å fare med.


Det første som slo meg var Radiohead og The Beta Band, og etter hvert var vel heller ikke Coldplay og Pink Floyd så langt unna når man skal velge seg referanser. Og det er da en anstendig samling band de menger seg med her, eller hva?

Bandet kommer fra Bury utenfor Manchester, og Asleep In The Back er deres debutalbum. Sannsynligvis - og forhåpentligvis! - er dette bare starten på en lysende karriere for de fem bandmedlemmene.

Plata åpner med førstesingelen "Any Day Now", en daff dagen-derpå-låt, som man kanskje skal skippe hvis fyllenervene sitter løst. Men den er absolutt medrivende! Denne kan kanskje virke kjent for folk som har fått med seg Pink Floyds Meddle-album.

Andresporet og oppfølgersingel "Red" er en trist, Coldplay-aktig sak. På tredje låta får vi servert en sløy, sløy men morsom, morsom Karius og Baktus-greie, kalt "Little Beast". Definitivt en av mine favoritter.

Sammen med "Bitten By The Tailfly" - her finner vi faktisk trommer som er forbausende like de Magicka har på en av sine låter – en mørk, snikende låt med tøffe gitar-riff-utbrudd, og "Coming Second" er dette kanskje platas tre beste låter. Den sistnevnte begynner stille og rolig, men bygger seg tidvis opp til partier som må være perfekte å moshe til på konserter. Det sære arrangementet fører tankene mot The Beta Band.

Heldigvis har Elbow gjort det kunststykket å skape sitt eget sound med masse tøffe referanser, og dette fenger så absolutt. Jeg tror vi har en vinner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Elbow: The Any Day Now EP

(18.01.01) Britiske Elbow blir lansert som det nye store i UK om dagen, og serverer her søt og smådeppa musikk med røtter og referanser tilbake til den dystre delen av 80-tallet. Gutta fra Bury utafor Manchester ble i fjor høst rost opp i skyene for sin Newborn EP og bidro også på julesamler'n Christmas Stocking Filler med blant annet Badly Drawn Boy. Nå har de signa på V2 og blir dyrka ytterligere av den britiske pressa.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.