Elbow: Asleep In The Back

For min del var dette møtet med britiske Elbow en veldig positiv overraskelse. De har allerede rukket å bli utropt til det nye store i UK, og kanskje ikke uten grunn. Dette er heldigvis ikke enda et Oasis med sutre-vokal og fattig arbeiderklassebakgunn-image. Elbow er et stillfarent band, men de har definitivt mye å fare med.


Det første som slo meg var Radiohead og The Beta Band, og etter hvert var vel heller ikke Coldplay og Pink Floyd så langt unna når man skal velge seg referanser. Og det er da en anstendig samling band de menger seg med her, eller hva?

Bandet kommer fra Bury utenfor Manchester, og Asleep In The Back er deres debutalbum. Sannsynligvis - og forhåpentligvis! - er dette bare starten på en lysende karriere for de fem bandmedlemmene.

Plata åpner med førstesingelen "Any Day Now", en daff dagen-derpå-låt, som man kanskje skal skippe hvis fyllenervene sitter løst. Men den er absolutt medrivende! Denne kan kanskje virke kjent for folk som har fått med seg Pink Floyds Meddle-album.

Andresporet og oppfølgersingel "Red" er en trist, Coldplay-aktig sak. På tredje låta får vi servert en sløy, sløy men morsom, morsom Karius og Baktus-greie, kalt "Little Beast". Definitivt en av mine favoritter.

Sammen med "Bitten By The Tailfly" - her finner vi faktisk trommer som er forbausende like de Magicka har på en av sine låter – en mørk, snikende låt med tøffe gitar-riff-utbrudd, og "Coming Second" er dette kanskje platas tre beste låter. Den sistnevnte begynner stille og rolig, men bygger seg tidvis opp til partier som må være perfekte å moshe til på konserter. Det sære arrangementet fører tankene mot The Beta Band.

Heldigvis har Elbow gjort det kunststykket å skape sitt eget sound med masse tøffe referanser, og dette fenger så absolutt. Jeg tror vi har en vinner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Elbow: The Any Day Now EP

(18.01.01) Britiske Elbow blir lansert som det nye store i UK om dagen, og serverer her søt og smådeppa musikk med røtter og referanser tilbake til den dystre delen av 80-tallet. Gutta fra Bury utafor Manchester ble i fjor høst rost opp i skyene for sin Newborn EP og bidro også på julesamler'n Christmas Stocking Filler med blant annet Badly Drawn Boy. Nå har de signa på V2 og blir dyrka ytterligere av den britiske pressa.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.