At The Gates: Suicidal Final Art

At The Gates er et navn som burde ha en velkjent klang i alle selvrespekterende metallhuers ører. Fra bandet ble stiftet i 1990 til det ble oppløst i 1996, har det øvd betraktelig innflytelse på mangt et deathmetalband, det har blant annet lagt grunnlaget for hva mange i dag kjenner som "Göteborg-metallscenen" (In Flames, Dark Tranquillity, Soilwork...). Suicidal Final Art er en samling av de beste låtene fra skivene deres. Den inkluderer også et par demo-versjoner, samt to underholdende videoklipp.


Lydbildet forandrer seg litt igjennom plata, man kan høre en viss forbedring fra begynnelse til slutt, i og med at låtene er ordnet kronologisk, de første er eldst og de siste er yngst.

Lydbildet forbedres altså, men forblir skittent, apokalyptisk og upolert, og det
er akkurat slik det skal være. At The Gates' musikalske uttrykk er nettopp det - lyden av en ubehjelpelig, døende verden som har gitt opp å prøve å holde oss i live, og som står foran en kjempemessig, mørk port som fører rett ut i det store, svarte intet - klar til å gå igjennom.

Thomas Lindbergs stemme er særegen, desperat, angstfylt og full av smerte. Den river og sliter i sjela di, og bringer frem følelser av den mørke sorten. Mange vil nok ha problemer med å høre gjennom denne skiva uten å få en eneste liten følelse av at "nå vil jeg faen meg finne en mørk og bunnløs avgrunn og kaste meg ned i den, verden er snart over uansett".

Riffene er gjennomgående tøffe, og jeg synes de blir bedre på den siste halvdelen av plata. Det er her man virkelig hører at At The Gates har influert band som In Flames og Dark Tranquillity. Dette gjelder særlig for de siste to låtene, som er fra deres siste skive, "Slaughter Of The Soul". Her er lyden betraktelig bedre enn på de første sporene.

Lindbergs stemme er blitt tøffere, riffene er bedre, de oser av slagkraft og melodisk teft, progresjonene er intelligente og særdeles tilfredsstillende og leadgitarpartiene er velkomponerte, mye mer definerte og deilige å høre på.

Sett i et større perspektiv: Dette er i høy grad en lytteverdig skive som burde høre hjemme i enhver melodisk deathmetal-fan sin platesamling. I tillegg vil den fungere godt som en innføring, til nye fans, i hva dette legendariske bandet har gjort opp gjennom årene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.