Kari Bremnes og Lars Klevstrand: Tid Å Hausta Inn
I 1983 kom ei samling av noen av Olav H. Hauges og Hans Børlis vakreste og sterkeste tekster ut på, plate tonsatt av Per Indrehus og framført henholdsvis av Kari Bremnes og Lars Klevstrand. Plateselskapet har siden sett sine beste dager, masteren forsvant og hele produksjonen gikk mer eller mindre i glemmeboka. Heldigvis blei masteren funnet og nå foreligger musikken på CD for første gang - og du verden som den har tålt tidens tann.
Vestlendingen Olav H. Hauge og østlendingen Hans Børli, som begge har forlatt oss, har etterlatt seg en diktskatt som tilhører noe av det aller ypperste som finnes av lyrikk i kongeriket fra etterkrigstida. Generasjon etter generasjon har funnet mye lærdom og livsvisdom i deres tanker og funderinger, og noe forteller meg at stadig nye generasjoner vil finne mye føde for tanken i denne tidløse lyrikken.
En av dem som altså fant mye å ta tak i hos disse to herrene, var komponisten og pianisten Per Indrehus fra Voss. For det store publikum har nok Indrehus, som også er pedagog, ikke spilt noen stor rolle, men blant medmusikanter og kjennere har han i flere tiår nytt stor anerkjennelse. Hvorfor, forteller han oss her klart og tydelig med sine komposisjoner og arrangementer. Per Indrehus behersker en rekke sjangre, men det som kommer tydeligst fram av hans preferanser ved denne anledninga er folkemusikken, visesangen og jazzen.
Hver eneste av de 18 låtene har fått sin unike besetning, og en størrelse i musikerkretser som Per Indrehus har ikke hatt det minste problem tydeligvis med å skaffe tilveie noen av steinrøysas aller beste musikanter: Dag Arnesen, Olav Dale, Sigmund Groven, Bjørn Kjellemyr, Audun Kleive og Steinar Ofsdal er bare noen av de mange som meldte seg mer enn frivillig til tjeneste.
De aller viktigste stemmene her er sjølsagt sangerne, to av de sterkeste tekstformidlerne vi har; den den gang unge og uerfarne Kari Bremnes, og Lars Klevstrand, som allerede i 1983 hadde vært i besittelse av et særegent uttrykk i mange år. Dermed blir det - pga. det som har skjedd av utvikling av både stemme og modenhet - mest spennende å følge Bremnes, som tolker Hauges tekster på uklanderlig nynorsk. Det tar ikke mange takter å skjønne at vi allerede for 18 år siden kunne slå fast at vi hadde med et talent langt utenom det vanlige å gjøre - hun legger sin personlighet i tekstene, og tar seg den tid de krever for å få fram dybden i "beskjedene" til Hauge.
Lars Klevstrand tar seg av Børlis mer feststemte lyrikk - skogens dikter la aldri skjul på at han likte en dram eller tre akkurat. Klevstrand er samtidig i besittelse av den tyngden og lettheten som er nødvendig for å få fram totaliteten i Børlis livskunnskap og livsbejaenhet.
Per Indrehus har uten unntak greid å finne fram til det tonespråket hvert av de 18 diktene - 17 for å være eksakt, Hauge leser titteldiktet sjøl i tillegg - etterspør. Han har stort sett brukt et neddempa språk som løfter fram ordene - og dette er ord som skal løftes fram.
¨
Del på Facebook | Del på Bluesky