DDE: Vi ska fæst, aill' mot aill'

Hva skal man si om DDE da? De er jo verdens enkleste å hakke på, noe som jo med et par unntak har blitt gjort siden de raiet seg inn i de altfor mange tusen hjem en gang for noe som virker som en evighet siden.


DDE er det gamle dansebandet After Eight som fant ut at de skulle begynne å gi ut sin egen musikk. Den gangen betydde det sterkt karskstinkende rairai-tekster over velkjente Status Quo-temaer, men med litt mer trekkspill enn det Status Quo er kjent for. Det ble stormende suksess fra første stund, det norske folk satte traktorene i høygir og spola inn til bygdas bensinstasjon for å få seg en kopi.

Dette var DDE anno 1993, hvordan er så ståa med DDE anno 2001? Joda, intet nytt under solen egentlig, bortsett fra at det som faktisk var delvis rocka den gangen er tonet ned, det raier fortsatt, men det er ikke engang fengende lenger. De har brukt opp formelen som fungerte, og forsøker seg på mer intrikate arrangementer, men tekstene er fortsatt infiltrert av karsk og andre sterke drikker.

Plata består av 11 låter; fem om drikking og festing, de seks andre er kjærlighetskvad til det kvinnelige kjønn. Dermed får de nesten like mye da; gutta som henger utenfor samfunnshuset med sterk sprit og damene som av en eller annen grunn er innenfor og diskuterer hvem av gutta i bandet som er kjekkest.

Jeg har allerede nevnt tekstene, og DDE er tydeligvis usikre på om folket skjønner alt de sier for de har nemlig lagt med ordforklaringer til en del av tekstene. Greit nok det, ettersom det inniblant sniker seg inn heltrønderske ord og vendinger, men jeg tror nå at de fleste i landet skjønner hva forderva betyr!

Og med ordet forderva er vi fremme ved essensen i det hele. Det er nemlig pill råttent og en hån mot det meste at uansett hva disse gjøglerne finner på av sprell så kliner de rett til topps på salgslistene. Kan det norske folk gjøre meg en tjeneste og la være å sluke all ukultur uten kritisk sans? Skjønner de ikke at de fleste folka bak sånt som dette egentlig peker nese til dem ved å servere sånt. De ler hele veien til banken, mens jeg gråter hele dagen bare ved tanken.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dypdykk i Bjarne Brøndbos liv som popstjerne

(17.09.24) Dette er kanskje i bunn og grunn et langt intervju. Énkilde-journalistikk i langform. Men det er godt skrudd sammen.


D.D.E. feirer 30 år i Oslo Spektrum

(29.03.22) Ingen trodde vel det ville vare i 30 år, da de debuterte i 1992. Etter 30 år er de i stand til å fylle Oslo Spektrum.


D.D.E. - 15år Live

(17.11.07) D.D.E. er ute med enda eit samleverk. Denne gang iform av ei live plate som har opptak frå konsertar frå dei siste fire åra. Vi får her servert songane som vi alle kjenner så godt frå før av. D.D.E. har haldt det gåande så lenge at det skal godt gjerast å trø feil på ei best of samling.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


D.D.E.: No e D.D.E. jul igjen!

(14.12.99) De har solgt plater i bøtter og spann noen år, men først nå har de for alvor sikra seg: ”No e D.D.E. jul igjen” er en evig juleklassiker som bare har én konkurrent, Hans Rotmos ”Vårres jul”. Begge stammer fra det etter hvert multinasjonale selskapet til Gunnar Hordvik oppi midt-Norge.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.