Mye sminke fra Trashcan Darlings

(Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Trashcan Darlings, Sideburn Satan / /


Gutta sminker seg, kliner med hverandre på scenen og betér seg ellers som alle homofiles far, i tillegg til å spille pønklignende skramlemusikk. Må bare ikke komme å forvente seg all verdens gunst. Kan ikke dele ut platekontrakter til slikt, veit du!

Når man i tillegg må jobbe, blant annet som hjelpepleier i Oslo Kommune for å finansiere gildet, synes jeg man heller skal se seg fornøyd, med det antall vinyler de har gitt ut til nå.

Den relativt nyåpnede rockepuben Nyx i Storgata ble tidlig stinn denne fredagen og stemningen var stor. På sedler og plakater var det oppført et oppvarmings band jeg tror de færreste hadde hørt om, men som de fleste ble positivt overrasket over.

Sideburn Satan føyer seg inn i rekken av humoristisk heavyrock, selv om de også var innom sjangerene pønk og oi. Vokalisten så ut til å kunne være i nær slekt med Baron Blod, og sminke ble det brukt i rikt monn.

Trashcan Darlings er bandet som lar deg drikke opp all vorspiel-ølet hjemme, før de går på scenen. Ikke nødvendigvis for at du skal bli mest mulig full før gig, men det er mye sminke som skal smøres på, må en vite. Og i den grad det finnes noe speil i garderoben over hodet, så er det kun plass til én av gangen foran det.

Vel, omsider sto de nå engang der, til stor jubalong. De lirte av seg den ene hitén etter den andre. Så som "Johnny Is A Drag Queen" og "I Just Wanna Die".

Folk skrålte og sang med på tekstene og det ble riktig som en oktoberdag i Bayern, denne vårdagen i Oslo. Musikalsk sett synes ikke undertegnede at Trashcan er de mest spennende å gå på konsert med, men showet som leveres - det er kult som faen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

(07.02.00) Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.