Mye sminke fra Trashcan Darlings

(Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Trashcan Darlings, Sideburn Satan / /


Gutta sminker seg, kliner med hverandre på scenen og betér seg ellers som alle homofiles far, i tillegg til å spille pønklignende skramlemusikk. Må bare ikke komme å forvente seg all verdens gunst. Kan ikke dele ut platekontrakter til slikt, veit du!

Når man i tillegg må jobbe, blant annet som hjelpepleier i Oslo Kommune for å finansiere gildet, synes jeg man heller skal se seg fornøyd, med det antall vinyler de har gitt ut til nå.

Den relativt nyåpnede rockepuben Nyx i Storgata ble tidlig stinn denne fredagen og stemningen var stor. På sedler og plakater var det oppført et oppvarmings band jeg tror de færreste hadde hørt om, men som de fleste ble positivt overrasket over.

Sideburn Satan føyer seg inn i rekken av humoristisk heavyrock, selv om de også var innom sjangerene pønk og oi. Vokalisten så ut til å kunne være i nær slekt med Baron Blod, og sminke ble det brukt i rikt monn.

Trashcan Darlings er bandet som lar deg drikke opp all vorspiel-ølet hjemme, før de går på scenen. Ikke nødvendigvis for at du skal bli mest mulig full før gig, men det er mye sminke som skal smøres på, må en vite. Og i den grad det finnes noe speil i garderoben over hodet, så er det kun plass til én av gangen foran det.

Vel, omsider sto de nå engang der, til stor jubalong. De lirte av seg den ene hitén etter den andre. Så som "Johnny Is A Drag Queen" og "I Just Wanna Die".

Folk skrålte og sang med på tekstene og det ble riktig som en oktoberdag i Bayern, denne vårdagen i Oslo. Musikalsk sett synes ikke undertegnede at Trashcan er de mest spennende å gå på konsert med, men showet som leveres - det er kult som faen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

(07.02.00) Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.