Mye sminke fra Trashcan Darlings

(Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Trashcan Darlings, Sideburn Satan / /


Gutta sminker seg, kliner med hverandre på scenen og betér seg ellers som alle homofiles far, i tillegg til å spille pønklignende skramlemusikk. Må bare ikke komme å forvente seg all verdens gunst. Kan ikke dele ut platekontrakter til slikt, veit du!

Når man i tillegg må jobbe, blant annet som hjelpepleier i Oslo Kommune for å finansiere gildet, synes jeg man heller skal se seg fornøyd, med det antall vinyler de har gitt ut til nå.

Den relativt nyåpnede rockepuben Nyx i Storgata ble tidlig stinn denne fredagen og stemningen var stor. På sedler og plakater var det oppført et oppvarmings band jeg tror de færreste hadde hørt om, men som de fleste ble positivt overrasket over.

Sideburn Satan føyer seg inn i rekken av humoristisk heavyrock, selv om de også var innom sjangerene pønk og oi. Vokalisten så ut til å kunne være i nær slekt med Baron Blod, og sminke ble det brukt i rikt monn.

Trashcan Darlings er bandet som lar deg drikke opp all vorspiel-ølet hjemme, før de går på scenen. Ikke nødvendigvis for at du skal bli mest mulig full før gig, men det er mye sminke som skal smøres på, må en vite. Og i den grad det finnes noe speil i garderoben over hodet, så er det kun plass til én av gangen foran det.

Vel, omsider sto de nå engang der, til stor jubalong. De lirte av seg den ene hitén etter den andre. Så som "Johnny Is A Drag Queen" og "I Just Wanna Die".

Folk skrålte og sang med på tekstene og det ble riktig som en oktoberdag i Bayern, denne vårdagen i Oslo. Musikalsk sett synes ikke undertegnede at Trashcan er de mest spennende å gå på konsert med, men showet som leveres - det er kult som faen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

(07.02.00) Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.