Mye sminke fra Trashcan Darlings

(Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Trashcan Darlings, Sideburn Satan / /


Gutta sminker seg, kliner med hverandre på scenen og betér seg ellers som alle homofiles far, i tillegg til å spille pønklignende skramlemusikk. Må bare ikke komme å forvente seg all verdens gunst. Kan ikke dele ut platekontrakter til slikt, veit du!

Når man i tillegg må jobbe, blant annet som hjelpepleier i Oslo Kommune for å finansiere gildet, synes jeg man heller skal se seg fornøyd, med det antall vinyler de har gitt ut til nå.

Den relativt nyåpnede rockepuben Nyx i Storgata ble tidlig stinn denne fredagen og stemningen var stor. På sedler og plakater var det oppført et oppvarmings band jeg tror de færreste hadde hørt om, men som de fleste ble positivt overrasket over.

Sideburn Satan føyer seg inn i rekken av humoristisk heavyrock, selv om de også var innom sjangerene pønk og oi. Vokalisten så ut til å kunne være i nær slekt med Baron Blod, og sminke ble det brukt i rikt monn.

Trashcan Darlings er bandet som lar deg drikke opp all vorspiel-ølet hjemme, før de går på scenen. Ikke nødvendigvis for at du skal bli mest mulig full før gig, men det er mye sminke som skal smøres på, må en vite. Og i den grad det finnes noe speil i garderoben over hodet, så er det kun plass til én av gangen foran det.

Vel, omsider sto de nå engang der, til stor jubalong. De lirte av seg den ene hitén etter den andre. Så som "Johnny Is A Drag Queen" og "I Just Wanna Die".

Folk skrålte og sang med på tekstene og det ble riktig som en oktoberdag i Bayern, denne vårdagen i Oslo. Musikalsk sett synes ikke undertegnede at Trashcan er de mest spennende å gå på konsert med, men showet som leveres - det er kult som faen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

(07.02.00) Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.