Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Marky Ramone/Trashcan Darlings,
26. januar / /


- Let`s hear it for Trashcan Darlings…We need to get these guys to New York, they were brilliant!

Sa en tydelig imponert Marky Ramone under sin konsert etterpå. Selv kan jeg ikke annet enn å være dypt enig med ham, Trashcan Darlings imponerte stort, og ble mottatt med velfortjent begeistring fra en relativt godt besøkt konsertsal.

Trashcan Darlings våger å eksperimentere innenfor sin sjanger, mens punk-guru Marky Ramone fra legendariske Ramones bar preg av kreativ stagnasjon og enfoldighet under konserten med sitt nye band, The Intruders. Fire akkorder og a-dur i evig monoton repetisjon; som å ligge med hue inni en tørketrommel med sand; jævlig slitsomt og usigelig kjedelig. Greit at mannen er en levende legende, og all respekt til hans tid med Ramones - men det må da gå an å utvikle seg bittebittelitegrann…?

Sett under ett var dette en fin kveld. Jeg håper Trashcan Darlings kommer seg på USA-turné litt brennkvikt. Gutta blir for øvrig å oppleve live igjen på Elm Street ganske snart - so be there!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Mye sminke fra Trashcan Darlings

(01.05.01) (Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.