Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Marky Ramone/Trashcan Darlings,
26. januar / /


- Let`s hear it for Trashcan Darlings…We need to get these guys to New York, they were brilliant!

Sa en tydelig imponert Marky Ramone under sin konsert etterpå. Selv kan jeg ikke annet enn å være dypt enig med ham, Trashcan Darlings imponerte stort, og ble mottatt med velfortjent begeistring fra en relativt godt besøkt konsertsal.

Trashcan Darlings våger å eksperimentere innenfor sin sjanger, mens punk-guru Marky Ramone fra legendariske Ramones bar preg av kreativ stagnasjon og enfoldighet under konserten med sitt nye band, The Intruders. Fire akkorder og a-dur i evig monoton repetisjon; som å ligge med hue inni en tørketrommel med sand; jævlig slitsomt og usigelig kjedelig. Greit at mannen er en levende legende, og all respekt til hans tid med Ramones - men det må da gå an å utvikle seg bittebittelitegrann…?

Sett under ett var dette en fin kveld. Jeg håper Trashcan Darlings kommer seg på USA-turné litt brennkvikt. Gutta blir for øvrig å oppleve live igjen på Elm Street ganske snart - so be there!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Mye sminke fra Trashcan Darlings

(01.05.01) (Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.