Danko Jones: I'm Alive And On Fire

Etter å ha gitt ut tre CDer i hjemlandet Kanada, kommer Danko Jones her med sitt første album for det europeiske markedet. Bandet har blitt sammenligna med alt fra Rocket From The Crypt og Jon Spencer Blues Explosion til Rollins Band og AC/DC, og energien på denne skiva ligger iallefall ikke tilbake for de overnevnte. Deres arrogante, rufsete og sexy rock'n'roll er av en type som får gutta til å bange huet og jentene til å drømme seg bort når Danko skyter fra hofta.


Det fem år gamle Toronto-bandet har fra før gitt ut albumet Danko Jones, samt EPen My Love Is Bold og CDSen Bounce. Fra disse skivene har de tatt med fem låter fra EP, pluss singellåta og én lå fra albumet, foruten sju uutgitte spor. Således er dette en slags samleCD som oppsummerer deres hjemlige bedrifter. Og for en oppsummering!

Fra åpninga med den punka "Rock Shit Hot", sparker Danko Jones vilt rundt seg som en ny inkarnasjon av det nihilistiske rock'n'roll-dyret. For selv om de bruker alle de vanlige klisjéne, gjør de det meg egen integritet og særdeles overbevisende.


DANKO JONES: - You can have me for a day, but take me for a weekend ( )

Nå skal det ikke stikkes under en stol at alle storhetene fra Hendrix og MC5, via Iggy og fram til Chilly Peppers har testamentert triksa sine til Danko, og gutta forvalter da også arven sin godt.

Det oser da virkelig også av "Samuel Sin", "I'm Alive And On Fire", "Mango Kid" og de øvrige ti låtene; i en pirrende selvsikker arroganse, så sexy og skitten som rock'n'roll er på sitt beste, uten at det blir stilløst, teit og bare harry.

Hvem er er så denne Danko Jones? Han går under tittelen The Mango Kid, The Mocha Moses og Dr. Evening. Han rocker deg svett og heit og etterlater deg stein kald! Sjelden har den klisjéen passa bedre i år 2001!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Danko Jones: Below The Belt

(23.05.10) Danko Jones prøvde seg med litt snillere rock på «Never Too Loud». Stor feil. Med «Below The Belt» er det igjen solide ballespark som blir servert.


Danko Jones is it (Sound of Love)

(03.05.04) (Bergen/PULS): If you wanna do it, do it right, synger Danko Jones. Og det var en parole mr. Jones fulgte under Ole Blues.


Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Danko Jones gjorde Oslo til sin hjemby

(04.06.01) (Oslo/PULS): - I'm so excited 'cause I can hear the sound of Love! En opplada Danko Jones sjarmerte hovedstadspublikummet sitt på So What 1. pinsedag. Uten å gå på akkord med det småarrogante sex appeal-imaget sitt, klarte The Mango Kid å tilfredstille begge kjønn da han fylte opp halve repertoaret sitt med låter fra sin eneste europeiske utgivelse - I'm Alive And On Fire - selv om noen av låtene unektelig mista noe kjønn av å bli speeda for mye opp.


Danko Jones miniturnérer Norge

(30.05.01) Den kanadiske inkarnasjonen av det nihilistsike rock'n'roll-dyret - ogsŒ kalt Danko Jones - gj¿r sju konserter i Skandinavia, hvorav tre av de blir avholdt her fra s¿ndag. Oslo, Bergen og Skien fŒr *ren og gleden av å oppleve en artist som virkelig har markert seg med et av Œrets forel¿pig mest potente album. S¿ndagens konsert pŒ So What er tilogmed gratis!


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.