Danko Jones is it (Sound of Love)

(Bergen/PULS): If you wanna do it, do it right, synger Danko Jones. Og det var en parole mr. Jones fulgte under Ole Blues.


Danko Jones / /


Først: Lyden. Lydmannen må ha vært døv eller sveiseblind. Særlig bassen var skrudd så høyt at det gjorde vondt, vondt - selv med ørepropper. Det blir for dumt.

Med et knippe gode album var Danko Jones endelig tilbake i Bergen etter gratiskonserten på Garage i 2001. Teatergarasjen var godt besøkt, Danko Jones var i sitt sedvanlige humør: Snerrende, fleipende, rasende. Og fryktelig god. Fullstendig kontroll på rocken.

Danko Jones er en trio, men den veggen av lyd de lager er virkelig imponerende. Danko Jones himself er den ubestridte frontfiguren, men at konserten blir så bra, skyldes i stor grad også de to andre. Trommisen holder et herlig tempo, og også bandet sammen. Slik at det blir tight og godt. Bassisten har noen basslinjer som er aldeles strålende.

Når Danko Jones spiller sanger som "Sound Of Love" og "Lover Call" løftes stemningen enda et par hakk til. Publikum blir dratt med av Danko Jones på overbevisende vis. Det hele var faktisk veldig overbevisende.

Neste gang står Danko Jones på toppen av plakaten. For dette var godt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Danko Jones: Below The Belt

(23.05.10) Danko Jones prøvde seg med litt snillere rock på «Never Too Loud». Stor feil. Med «Below The Belt» er det igjen solide ballespark som blir servert.


Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Danko Jones gjorde Oslo til sin hjemby

(04.06.01) (Oslo/PULS): - I'm so excited 'cause I can hear the sound of Love! En opplada Danko Jones sjarmerte hovedstadspublikummet sitt på So What 1. pinsedag. Uten å gå på akkord med det småarrogante sex appeal-imaget sitt, klarte The Mango Kid å tilfredstille begge kjønn da han fylte opp halve repertoaret sitt med låter fra sin eneste europeiske utgivelse - I'm Alive And On Fire - selv om noen av låtene unektelig mista noe kjønn av å bli speeda for mye opp.


Danko Jones miniturnérer Norge

(30.05.01) Den kanadiske inkarnasjonen av det nihilistsike rock'n'roll-dyret - ogsŒ kalt Danko Jones - gj¿r sju konserter i Skandinavia, hvorav tre av de blir avholdt her fra s¿ndag. Oslo, Bergen og Skien fŒr *ren og gleden av å oppleve en artist som virkelig har markert seg med et av Œrets forel¿pig mest potente album. S¿ndagens konsert pŒ So What er tilogmed gratis!


Danko Jones: I'm Alive And On Fire

(27.04.01) Etter å ha gitt ut tre CDer i hjemlandet Kanada, kommer Danko Jones her med sitt første album for det europeiske markedet. Bandet har blitt sammenligna med alt fra Rocket From The Crypt og Jon Spencer Blues Explosion til Rollins Band og AC/DC, og energien på denne skiva ligger iallefall ikke tilbake for de overnevnte. Deres arrogante, rufsete og sexy rock'n'roll er av en type som får gutta til å bange huet og jentene til å drømme seg bort når Danko skyter fra hofta.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.