Blitz: Tre slag og spark i trynet
(Oslo/PULS): Det er lenge siden jeg har sett så mange straight edgere på Blitz på en gang. En skulle nesten ikke tro at disse relativt små banda skulle klare trekke så mange mennesker, men det var tydeligvis feil. For når det står aggro oldschool på plakaten, dukker den norske kids'en opp en etter en for å få mikken i handa.
Last Hope, Kaospilot, ASS, RFW / /
A SUICIDE SOLUTION
Først ut var A Suicide Solution fra Oslo. Med seg hadde de Espen Follestad som jeg tidligere har sett i norske storband som Onward og Sportswear. Det var liten tvil om hva slags musikk som ventet oss: Rask og sinna hardcore av den gamle skolen, med en eim av treningsjakker.
Dette var tidvis drivende, og triksa virket som de ble dratt på en mer eller mindre forsvarlig måte. Dette virket absolutt fett nok, men det kan ofte være vanskelig dømme band i denne gata etter bare en konsertopplevelse, da oldschool som oftest sparker ræv uansett - når en ser det live.
Bandet avsluttet i særs god stil med låta "Keep It Together" av Sportswear. Det tok fullstendig av på alle fronter, og en konsert-stemning jeg har savnet, var å føle i lokalet.
RAGE FROM WITHIN
Ikke lenge etterpå kom Rage From Within opp på scenen. Folka hadde jeg sett før i blant annet metall-bandet Abolish, som jeg ikke syntes så meget om. Men åpen for metall som jeg er, var forventningene store, og jeg hadde ogs hørt noen godord om RFW.
Det startet rett på sak, og gutta i singletter så ikke ut til å spare på verken det ene eller det andre. Deres opptreden sammen med musikken gjorde showet intenst på den straighte metallmåten. Den ene av tvillingene spillte gitar, mens den andre sang.
Begge hadde et blikk som ville dyr, og en kunne se at disse karene mente det de bedrev. Trommisen (som også spilte i A Suicide Solution), var stødig som ett fjell, og dro grindtakter med stor beundringsverdighet. Bra trøkk hadde de, men i det store og hele ble låtene litt for forutsigbare for min del.
Etter det første bandet, så det ut til at en del mennesker hadde funnet veien til andre steder, men da det ble tid for svenske Last Hope, sto mange av de samme folka i pit'en igjen, klare for mere oldschool hardcore.
LAST HOPE
 LAST HOPE: Ble satt pris på av publikum (Foto: Hai Nguyen Dinh) |
Igjen startet showet med et smell, og kjapp hardcore sto ut av høyttalerne. Dette var både skittent og sinna, noe som ofte er gode tegn på band i denne sjangren, men jeg syntes ikke å forstå deres kvalitet, og heller ikke var det veldig fengende.
Det kan ha noe med lyden de hadde kombinert med lavteknologisk ørevern som jeg denne kvelden bar (dasspapir), for publikummet så ut til å digge det de hørte. Mikrofonen ble stadig rettet mot publikummet, som brølte, og danset til det intense kjøret. I tillegg ble det dratt endel klassiske cover-låter, noe som er obligatorisk for oldschool-show i disse dager.
Noen begynte kansje å lure litt, for norske Kaospilot som egentlig skulle ha spilt etter Rage From Within hadde ikke engang dukket opp! Men Pilotene sviktet ikke, til tross for at de samme kvelden hadde vært i studio for innspilling av ny 7".
KAOSPILOT
Etter en kjapp lyd-sjekk, sto det siste bandet klart og økten var i gang. Emosjonelt, kaotisk og knallhardt er ord som kan brukes om dette bandet. Både Break- og Abolish-medlemmer var å se på scenen, og de hadde utviklet seg. Både musikalsk og visuelt har Kaospilot tidligere blitt sammenliknet med JR Ewing, men jeg kan si deg at veiene deres til en stor grad har blitt adskilt.
Disse gutta hadde et kaotisk og tidvis meget kreativt driv, men hellet også mye over i støyete rock'n'roll-/emo-aktige sound. Alle bandmedlemmene banga for fulle mugger, og punkerne rocka med. Vokalist Kristoffer prøvde også å si litt mellom låtene deres, men det endte stort sett i mumling som det var vanskelig høre noe av.
Følelsesmessig, minte det meg fremdeles mye om JR Ewing, men det virker absolutt som om Kaospilot begynner å finne sin eget uttrykk. Det blir moro når utgivelsen deres kommer!
Del på Facebook | Del på Bluesky