Blitz: Tre slag og spark i trynet

(Oslo/PULS): Det er lenge siden jeg har sett så mange straight edgere på Blitz på en gang. En skulle nesten ikke tro at disse relativt små banda skulle klare trekke så mange mennesker, men det var tydeligvis feil. For når det står aggro oldschool på plakaten, dukker den norske kids'en opp en etter en for å få mikken i handa.


Last Hope, Kaospilot, ASS, RFW / /


A SUICIDE SOLUTION

Først ut var A Suicide Solution fra Oslo. Med seg hadde de Espen Follestad som jeg tidligere har sett i norske storband som Onward og Sportswear. Det var liten tvil om hva slags musikk som ventet oss: Rask og sinna hardcore av den gamle skolen, med en eim av treningsjakker.

Dette var tidvis drivende, og triksa virket som de ble dratt på en mer eller mindre forsvarlig måte. Dette virket absolutt fett nok, men det kan ofte være vanskelig dømme band i denne gata etter bare en konsertopplevelse, da oldschool som oftest sparker ræv uansett - når en ser det live.

Bandet avsluttet i særs god stil med låta "Keep It Together" av Sportswear. Det tok fullstendig av på alle fronter, og en konsert-stemning jeg har savnet, var å føle i lokalet.

RAGE FROM WITHIN

Ikke lenge etterpå kom Rage From Within opp på scenen. Folka hadde jeg sett før i blant annet metall-bandet Abolish, som jeg ikke syntes så meget om. Men åpen for metall som jeg er, var forventningene store, og jeg hadde ogs hørt noen godord om RFW.

Det startet rett på sak, og gutta i singletter så ikke ut til å spare på verken det ene eller det andre. Deres opptreden sammen med musikken gjorde showet intenst på den straighte metallmåten. Den ene av tvillingene spillte gitar, mens den andre sang.

Begge hadde et blikk som ville dyr, og en kunne se at disse karene mente det de bedrev. Trommisen (som også spilte i A Suicide Solution), var stødig som ett fjell, og dro grindtakter med stor beundringsverdighet. Bra trøkk hadde de, men i det store og hele ble låtene litt for forutsigbare for min del.

Etter det første bandet, så det ut til at en del mennesker hadde funnet veien til andre steder, men da det ble tid for svenske Last Hope, sto mange av de samme folka i pit'en igjen, klare for mere oldschool hardcore.

LAST HOPE


LAST HOPE: Ble satt pris på av publikum (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Igjen startet showet med et smell, og kjapp hardcore sto ut av høyttalerne. Dette var både skittent og sinna, noe som ofte er gode tegn på band i denne sjangren, men jeg syntes ikke å forstå deres kvalitet, og heller ikke var det veldig fengende.

Det kan ha noe med lyden de hadde kombinert med lavteknologisk ørevern som jeg denne kvelden bar (dasspapir), for publikummet så ut til å digge det de hørte. Mikrofonen ble stadig rettet mot publikummet, som brølte, og danset til det intense kjøret. I tillegg ble det dratt endel klassiske cover-låter, noe som er obligatorisk for oldschool-show i disse dager.

Noen begynte kansje å lure litt, for norske Kaospilot som egentlig skulle ha spilt etter Rage From Within hadde ikke engang dukket opp! Men Pilotene sviktet ikke, til tross for at de samme kvelden hadde vært i studio for innspilling av ny 7".

KAOSPILOT

Etter en kjapp lyd-sjekk, sto det siste bandet klart og økten var i gang. Emosjonelt, kaotisk og knallhardt er ord som kan brukes om dette bandet. Både Break- og Abolish-medlemmer var å se på scenen, og de hadde utviklet seg. Både musikalsk og visuelt har Kaospilot tidligere blitt sammenliknet med JR Ewing, men jeg kan si deg at veiene deres til en stor grad har blitt adskilt.

Disse gutta hadde et kaotisk og tidvis meget kreativt driv, men hellet også mye over i støyete rock'n'roll-/emo-aktige sound. Alle bandmedlemmene banga for fulle mugger, og punkerne rocka med. Vokalist Kristoffer prøvde også å si litt mellom låtene deres, men det endte stort sett i mumling som det var vanskelig høre noe av.

Følelsesmessig, minte det meg fremdeles mye om JR Ewing, men det virker absolutt som om Kaospilot begynner å finne sin eget uttrykk. Det blir moro når utgivelsen deres kommer!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uforløst hardcore-furore fra Page 99

(20.09.02) (Bergen/Puls):Det var knyttet store forventniger til Page 99s konsert i Bergen. Dessverre ble det aldri den helt store konsertopplevelsen. Det var det flere grunner til. Kaospilots opptreden ble derimot ingen nedtur.


Kaospilot på So What!: En onsdag med vreng

(31.08.01) (Oslo/PULS): Jeg løp som et svin for å rekke Kaospilot, det første bandet som skulle på, og det bandet jeg i grunnen dro dit for å se. Hovedbandet- Fourty Two - hadde jeg hørt svært lite om, men ryktene fortalte om et groovy metall-band.


Kaospilot til Tyskland

(29.08.01) De kaotiske emo-punkerne i Oslobandet Kaospilot slipper denne uka sin selvtitulerte debutsingel som en fellesutgivelse mellom tyske Nova Recordings og danske Last Effort Records. I kveld spiller de på So What, mens releasepartyet blir holdt på Yabasta førstkommende lørdag. I slutten av september drar Kaospilot på turné til Tyskland, via Sverige og Danmark.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.