Kaospilot på So What!: En onsdag med vreng

(Oslo/PULS): Jeg løp som et svin for å rekke Kaospilot, det første bandet som skulle på, og det bandet jeg i grunnen dro dit for å se. Hovedbandet- Fourty Two - hadde jeg hørt svært lite om, men ryktene fortalte om et groovy metall-band.


Fourty Two, Kaospilot / /


Det var ikke fullt med mennesker da vi kom, men heller ikke glissent. På anlegget ble det blant annet spillt gamle Lash Out- og Refused-slagere, som satte en fet stemning. Vi ventet ikke lenge før ting begynte å røre på seg på scenen.

KAOSPILOT

Kaos, metall, emo og naglebelter er stikkord for dette relativt nye Oslo-bandet. Gutta har imidlertid holdt på i andre band, som også har luktet litt på kaos, metall, og emo.

De fem i bandet startet rett på med piggtråd-riff som røsket hardt der en sto. San Diego-vibbene er sterke i dette bandet, men ettersom Pilotene har endel mer metall og mindre punk, så høres dette faktisk litt mer ut som frenzy svenske-core med power.

Innlevelsen fra bandet var dynamisk, og det var god punch når det mang en gang tok av. Dette kan nok også være mye takket være en trommis som faen vet å slå hardt, og som har fengende forståelse og kreativitet ovenfor de takter han spiller.

Jeg synes imidlertid de mer renspikkede ’emo’-partiene deres trekker endel ned. Det kan være fint med litt bølger i bråket, men jeg synes faktisk det gode emokaoset ofte forsvant i mer skjema-basert og forutsigbart piss-i-buksa møl, og jeg pisser ikke på meg med mindre jeg må!

Når det er sagt, så har nok Kaospilot en god fremtid i vente, for denne typen HC er nemlig blant de større i Europa akkurat nå, og til lørdag slipper bandet sin første syvtommer på tyske Nova Recordings. (Release-partyet holdes på Yabasta-huset på Frøen).

Vi rakk såvidt å trekke litt luft og en sigg, før det nok en gang var bråk å høre fra kjeller'n. Endel folk hadde stikki hjem, men det var enda nok folk igjen, og de begynte å bli brisne.

FOURTY TWO

En kunne kjenne bassen som duret i brystet da alle instrumentene for første gang kunne høres. Bandet består av to gitarister, bassist, vokalist, og trommis. Det viste seg snart at disse folka var mer orientert innen MTV-sell out-core enn den bastard-rocken jeg sovner til hver natt.

Det var groovy i en kort periode, inntil en fikk bekreftet at dette bandet ikke hadde mye nytt å komme med. Bandmedlemmene sto og groova etter hiphop-rytmer en har hørt titusen ganger før fra band som Helmet, Biohazard, og i disse dager Korn, Linkin Park osv. Det fenget imidlertid litt at vokalisten minnet meg en smule om en wrestling-helt jeg dyrket i tidligere alder. Kult var det også, da den samme karen ga gitaristen en fik på kinnet mens de spilte.

Ellers kan jeg ikke si annet enn: Hvis du liker de banda jeg har sammenliknet Fourty Two med, så kan det være at du digger dette også, for det gjorde publikummet i denne bula.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uforløst hardcore-furore fra Page 99

(20.09.02) (Bergen/Puls):Det var knyttet store forventniger til Page 99s konsert i Bergen. Dessverre ble det aldri den helt store konsertopplevelsen. Det var det flere grunner til. Kaospilots opptreden ble derimot ingen nedtur.


Kaospilot til Tyskland

(29.08.01) De kaotiske emo-punkerne i Oslobandet Kaospilot slipper denne uka sin selvtitulerte debutsingel som en fellesutgivelse mellom tyske Nova Recordings og danske Last Effort Records. I kveld spiller de på So What, mens releasepartyet blir holdt på Yabasta førstkommende lørdag. I slutten av september drar Kaospilot på turné til Tyskland, via Sverige og Danmark.


Blitz: Tre slag og spark i trynet

(29.03.01) (Oslo/PULS): Det er lenge siden jeg har sett så mange straight edgere på Blitz på en gang. En skulle nesten ikke tro at disse relativt små banda skulle klare trekke så mange mennesker, men det var tydeligvis feil. For når det står aggro oldschool på plakaten, dukker den norske kids'en opp en etter en for å få mikken i handa.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.