Karate: Geoff Farina i søndagsform

For andre gang stod Geoff Farina med to andre musikere på So What!-scenen i går. Sist gang var i '99, og Karate har etter den gang gitt ut langspiller, samt at vokalist, gitarist og låtskriver Farina, har gitt ut en soloplate. Konserten onsdag tok for seg Karate-låtene.


Karate / /


Det har gått snart et halvt år siden Karate ga ut Unsolved, men først nå fikk vi muligheten til å se den amerikanske trioen fremføre låter fra denne live. I tillegg var my av konserten basert på den forrige og strålende skiva The Bed Is In The Ocean.

Karate live var, i alle fall denne gangen, en ganske så lik musikalsk opplevelse som på plate. Det gikk i sofistikerte rockelåter, hvor både jazz, og blues-elementene lå pakket rundt det hele. Små utskeielser i form av små gitarsnutter, samt at de av og til dro til hardere på. Geoff's eminente og behagelige stemme lå som vanlig over dette, selv om den delvis druknet i skjemmende publikumsstøy.

De bød aldri på noen overraskelser, verken musikalsk eller visuelt. Låtene var identiske med versjonene på platene, så kvelden handlet først og fremst om å komme inn i den lunefulle stemningen Karate er kjente for.

Gledelig var det at gruppa spilte mye fra The Bed.. Vi fikk "There Are Ghosts", "The Same Stars", Bass Sounds", og ikke minst den meget fine "The Last Wars". Alle låter fra a-siden på skiva. Ellers var det naturligvis mye fra Unsolved.

Det var imidlertid en blandet opplevelse å se dem i går. Først og fremst burde de nok heller spilt på en søndag, etter at folk ville roe ned etter en hard helg med festing. Karate er på en måte musikk som fungerer best i rolige omgivelser, gjerne med sitteplasser og slikt.

Publikum var for gira i går, og det ødela nok en del. Litt må bandet også ta skylden for, da de aldri gjorde noe ut av seg. De forble litt anonyme.

En sånn passe bra konsert, fra et ellers flott band.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Briskeby til 'Kilde

(06.03.01) Firedobbelt Spellemannspris-vinnende Briskeby er ikke overraskende booka til året Roskilde-festival. Guns N'Roses har allerede vært klare en stund, men nå er også PJ Harvey bekrefta, samt amerikanske Tool og indipoper'ne Karate.


Geoff Farina: Reverse Eclipse

(10.01.01) Det tok ikke lange tiden før Karates "main-man" Geoff Farina igjen var i rampelyset. Her er han med sitt andre soloalbum, inneholdene låter som ikke passet inn på plate sammen med bandet. Rolige og langsomme låter uten stort volum og intensitet. "En mann og hans gitar-låter". Enig med Geoff, der.


Karate: Unsolved

(25.10.00) Etter forrige strålende album, The Bed Is In The Ocean, er det merkbart at Karate har roet det kraftig ned tempomessig, og utviklet soundet sitt til mer sofistikert nytelse i skjæringspunktet mellom noe i retning av jazz og blues. Her er fortsatt harde gitarlåter, men som et helhetsinntrykk har de forandra seg litt.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!


D'Angelo (1974-2025)

(14.10.25) R&B- og soul-legenden D'Angelo har gått bort etter en kamp mot kreft i bukspyttkjertelen. Han ble 51 år gammel.


Hvilket album fra Suzanne Vega!

(14.10.25) Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!


Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!