Geoff Farina: Reverse Eclipse
Det tok ikke lange tiden før Karates "main-man" Geoff Farina igjen var i rampelyset. Her er han med sitt andre soloalbum, inneholdene låter som ikke passet inn på plate sammen med bandet. Rolige og langsomme låter uten stort volum og intensitet. "En mann og hans gitar-låter". Enig med Geoff, der.
Mot slutten av fjoråret ga Farina og Karate ut skiva "Unsolved". En litt annerledes Karate-plate med nærmere tilnærming til jazz enn gruppas opprinnelige rockuttrykk.
Med "Reverse Eclipse" fortsetter han på en måte i samme gata, men her er det strippet betraktelig ned og låter mer nakent. Kanskje ikke så, rart da det eneste instrumentet på skiva er gitar; d.v.s. to gitarer. Han får nemlig hjelp av Josh Larue på en rekke låter.
Geoff Farinas stemme, og måten han synger på, er meget karismatisk og lett gjenkjennelig. Rolig, behagelig - nesten snakkende. Derimot krever lyrikken ofte runder med filosofi og tolkninger, hvor budskapet hyppig er forbundet med den vanskelige kjærligheten.
Drømmer og minner rundt dem står sentralt i Farinas verden, enten det er av den ulykkelige sorten, eller den positive og fine. En føler også en viss tomhet og ensomhet i hans musikk og tekster, litt tristesse.
Det er som sagt noe jazzete over Farina om dagen. En type taffelmusikk, fremført i mørke lokaler på café eller bar nattetid et eller annet sted i storbyjungelen. Jeg synes det fungerer mye bedre i denne enkle innpakningen enn på Karates siste plate.
Sterke låter som "Fire" (tidligere utgitt på singel), "The Rights", Only Yellows" og "Fixable" står frem og innehar de kvalitetene som gjør at "Reverse Eclipse" blir en meget bra plate til rolige og avslappende stunder.
Del på Facebook | Del på Bluesky