Perculator: Sergeant Major

Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.


Dette er ikke utelukkende et chill-album, men apropos det; Vi kjenner gratisbladet Spirit. Forhåpentligvis kjenner de fleste den eminente tegneren og illustratøren Christian Bloom også. For noen måneder siden hadde bladet en flott innføring i chill-musikkens mange former, med en fantastisk illustrasjon av nettopp Mr Bloom. Jeg klarer ikke få den tegningen ut av hodet når jeg hører denne skiva.

Over en helside hadde han fanget stemninger jeg har higet etter siden jeg så tegningen. To karer sitter i hver sin godstol med en kaffekopp ved siden av seg, og en sigg i hånda. I taket henger en døsig discokule som lager gjenskinn i hele rommet, akkurat passe innredet med høyttalere, et par planter, CD-plater liggende her og der... Kara bare sitter og holder kjeft, hører på hva som måtte komme ut fra stereoanlegningen. Slik jeg ser det pr i dag, nå, er det denne plata de hører på.

Sergeant Major har alt hva et bra chill-album bør ha; riktig dose døsighet, smektende melodier, en fengende, men ikke for intens beat, samples, snutter og loops som ikke kommer deg for dagen helt umiddelbart, variasjon, men likevel en helhet som gjør at opplevelsen blir fullstendig når du hører hele på en gang. Gjerne flere ganger etter hverandre også.

Samtidig er plata langtfra lat. Er du av den danselystne typen, skulle du fint kunne svinge deg til dette. Riktignok ikke i all verdens tempo hele tiden - noen ganger sakte og smidig, andre ganger med armene viftende over hodet - men hele tiden med låter som engasjerer mer enn de får deg til å sovne.

Enhver med øre for Herbaliser eller andre Ninja Tune-aktører, Red Snapper, Jazzanova, Rae & Christian eller hvilken som helst kvalitetschiller, burde gå til anskaffelse snarest. Her er mørende elementer av både house, drum’n’bass, hip hop, jazz, funk og, jepp, chill.

Norsk fusion har sjelden vært bedre lytting! Skaff deg et eksemplar. Sett deg ned. Og hold kjeft!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Moon Orchestra: Departure Lounge

(06.10.00) Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.